Jeg har mye å lære som leder!

 

Våren 2017 skrev jeg et blogginnlegg som het «Hjelp, jeg er leder!» og det var før jeg innså hvor utfordrende det var å være leder når tempoet økte betydelig og alle avgjørelser åtte taes raskt! Ja, jeg synes det var utfordrende, men opplevde den gang at jeg mestret det ganske bra med tanke på at jeg ikke hadde særlig med ledererfaring.

Men hva vil det egentlig si å være leder?

I følge Det Norske Leksikon:

Lederskap kan forstås som det å påvirke en gruppe i retning av et gitt mål. Den eller de som har rett til å bestemme gruppens normer og kontrollere at disse etterleves har lederskap. Lederskap kan også bety personlige egenskaper og trening av betydning for å utøve ledelse. Les mer her.

Jeg har aldri hatt noe sterkt ønske om å bli leder. Allikevel har mange ofte sett på meg som en leder og jeg har havnet i situasjoner hvor jeg har vært nødt til å lede. Jeg lurer hvorfor. Hm… Jeg inviterte mine barndomsvenninner på middag i byen. De sa «Du var jo ledern og vi var followers» . Jeg var ikke klar over det da jeg vokste opp. Jeg har alltid vært veldig ærlig og direkte på godt og vondt. Før sa jeg min mening selv når folk ikke spurte og det var ikke alltid så positivt. Heldigvis har jeg de senere årene lært at man behøver ikke si sin mening om man ikke blir spurt og man må tenke seg om hvem man kommuniserer til før man svarer. Ikke alle takler feedback like bra og det er viktig at det blir gjort på den rette måten. MEN det er lettere sagt enn gjort. Jeg tror dessuten alle vi mennesker kan ha perioder der hvor vi ikke er like gode på å skille person og sak. Dette har jeg lagt merke til at vi mennesker, inkludert meg selv blir dårligere på når vi utsettes for høyt stressnivå. Dette synes jeg er utrolig interresant. Selvfølelsen er sterkest når vi er i balanse og har overskudd. Da er det enklere for oss å skille person og sak.

I starten av 2017 opplevde jeg mestring som leder, men senere det året opplevde jeg det motsatte av mestring. Hvorfor? Jeg skulle ønske jeg hadde klart å se ting klarere da, men det er ofte ikke så enkelt når man er midt oppe i det og etter å ha hatt mange samtaler med ledere har jeg forstått at vi alle tar på oss for mange arbeidsoppgaver noen ganger og da til slutt opplever man det motsatte av mestring. Det er 24 timer i døgnet og så skal man forsøke å være så effektiv som mulig for å få maks ut av tiden sin. Noe som da er viktig er å delegere. Dette er enklere sagt enn gjort og noe jeg har måttet trene på å bli bedre på. Jeg jobber fortsatt på å forbedre meg på dette. MEN så er det ikke alltid man har noen å delegere til heller. Spesielt ikke når man er i oppstart av et selskap slik var. Jeg konkurrerte i fitness samtidig og det var ingen smart kombo. Det ser jeg jo tydelig nå. Samtidig var jeg for opptatt av detaljene. Jeg er en av de som liker å ha kontroll på ting og dette er ok en av mange grunner til at jeg har nådd målene mine også. MEN det kan bli for mye av det gode. Det var ikke mulig å ha kontroll på alle detaljer etterhvert da selskapet eksploderte. Alt skjedde så raskt og jeg ble leder uten at jeg egentlig følte meg klar for det. Blir man noensinne klar? Jeg var vel egentlig ikke klar over om det var noe jeg ønsket å være heller. Det rakk jeg ikke å tenke på. På et tidspunkt hadde jeg arbeidsoppgavene til 10 ulike personer og jeg klarte ikke mer. Jeg kollapset og havnet på sykehus. Samtidig var jeg da nødt til å få inn en Daglig Leder som kunne styre selskapet mens jeg lå nede for telling. Så endret vi fokuset i selskapet vekk fra det ekstreme og mer over på helse og velvære. Dette ble en stor endringsprosess som foregikk store deler av 2018. Daglig leder tok over alt backhouse som jeg ALDRI bør bruke tid på og har jobbet med å forbedre struktur og rutiner. Samtidig har vi utvidet teamet vårt. Våren 2017 var vi 4 coacher. Nå er vi 10 coacher i LA Lifestyle og vi ønsker å være 20 coacher i slutten av 2019.

I slutten av 2017 mistet jeg troen på meg selv som leder. Når tempoet blir for høyt svekkes mine kommunikasjonsegenskaper og de kan få negative konsvekvenser. Jeg er i overkant direkte når det blir for mye stress og det er ikke alle som opplever det like positivt selv om noen synes det er topp. Uansett om jeg alltid mener godt er det ikke alltid jeg blir oppfattet slik når jeg er i overkant tydelig har jeg lært. Vi er jo alle ulike personlighetstyper og man bør kommunisere ulikt til ulike typer. Lettere sagt enn gjort i praksis når det stormer som verst har jeg nå erfart og lært. Vel, man lærer av å feile. Det finnes mange måter og lede på har jeg lært at daglig drift med administrative oppgaver og med fokus på økonomi er ikke noe for meg. Akkurat nå ønsker jeg ikke å være leder for å være ærlig. Jeg har MYE å lære som leder. En dyktig forretningsmann jeg pleier sparre med skrev til meg at han sjelden opplever 100% kontroll og mestring. Det gjorde at jeg senket skuldrene og innså vel egentlig at om man skal være leder, må man bare akseptere at man ikke kan ha full kontroll på alle detaljer til enhver tid og at selv de mest erfaring dyktige lederne gjør feil. Altså legge vekk perfeksjonismen / flink pike og gi mer F!

Det er mange måter å være leder på har jeg lært og i mange sammenhenger har jeg jo vært leder og jeg kommer til å være det i framtiden. Men noen daglig leder med administrativt og økonomiansvar blir jeg veldig sjokkert om jeg blir i framtiden. DET kan noen andre mye bedre enn meg!

Jeg trer derfor inn i en stilling som passer meg bedre framover. Nå kommer jeg til å ha ansvar for å inspirere og å fronte selskapet. PR, salg og markedsføring samt coaching. Alle de tingene jeg synes er gøy og det jeg har mest erfaring med. JIPPI! Det jeg brenner aller mest for er jo å inspirere og hjelpe mennesker til å gjøre positive endringer i livet sitt og dette ligger mitt hjerte nærmest. Når jeg gjør dette har jeg det best. Dette gir meg mening <3 Det er viktig å jobbe med det du har størst lidenskap for og det du er best på. Så kan noen andre utfylle deg og gjøre de tingene du ikke er god på.

Grunnet omstrukturering la vi en del konsepter og prosjekter på is i 2018, men i 2019 kjører vi igang igjen og det gleder jeg meg enormt til.

Dette tilbyr vi i LA Lifestyle 2019:

Våren:

Webcoaching«Fit & Fab» Treningscamp i juniLivsstilskurs( dato og info kommer snart)- Pink Power weekend 5.april ( Mer info kommer)

Høsten:

Webcoaching«Fit & Fab» Treningscamp i slutten av august – LivsstilskursPink Power weekend 11.oktober

For mer detaljert info: webcoaching@lalifestyle.no

Jeg håper å se deg på et av våre events i 2019! 🙂

 

 

Vi er sjokkert over hva folk har i handleposen!

Vi sjekket et par tilfeldige matposer og ble sjokkert. Det er helt utrolig hva folk har i matposen. Dette var nyttig informasjon for oss som jobber med å gjøre verden sunnere og gladere. Vi ønsker på ingen måte å henge ut noen. Vi brenner bare for å hjelpe og håper dette er en nyttig bevisstgjøring. Alt vi vil er at vi skal få en bedre folkehelse hvor flere mennesker får bedre livskvalitet og vi har stor tro på at ernæringen er framtidens medisin. Om du spiser næringsrikt og nok, regelmessig og unngår sukker, søtningsmiddel og annen drittmat vil du generelt både føle deg bedre og se bedre ut 🙂

www.lalifestyle.no

2018 ble året for endring og opprydning

ADVARSEL: LANGT INNLEGG

Foto: Tv3/ John Andresen : 15 års endring fra Realitybabe til Grunnlegger og eier av LA Lifestyle. DNCF Coach, Personlig Trener, mental trener, forfatter, kostholdsveileder.

Endring er mulig – Noen ganger tar det bare litt lenger tid

Nå var det jammen lenge siden jeg har blogget. 12.mars var siste gang jeg skrev et innlegg. Hvorfor? Jeg har ikke følt jeg har hatt noe særlig å melde og jeg har vært inne i en endringsprosess.Mye har skjedd de siste 10 årene. Det har gått i et høyt tempo hvor jeg kun har hatt fokus framover for å nå mine mål. Nå trengte jeg å fordøye og reflektere litt.  I 2018 har jeg helt ærlig hatt mer enn nok med meg selv og jeg beklager derfor om det er noen av dere jeg ikke har svart. Jeg har vært nødt til å si mye nei og sette grenser i året som har gått for å ta vare på min egen helse. Dette er noe jeg fortsatt jobber med å være flinkere på. Jeg er et ja menneske og det er positivt, men ikke når man sier så mye ja at man går tom for bensin.  Mitt fokus i 2018 har vært å ta tilbake livet mitt og å sette meg selv først igjen. Det har IKKE vært lett å senke tempoet etter å ha vært altfor mange år i prestasjonsbobler og samtidig som jeg har hatt altfor stor lidenskap for å hjelpe. Selv da jeg selv har vært på felgen har jeg til tider valgt å hjelpe andre når jeg burde ha hjulpet meg selv først. En god intensjon, men ikke så smart i lengden. Jeg glemte bort meg selv igjen. Noen ganger tror jeg av en eller annen grunn at jeg er ustoppelig og kan klare hva som helst. Helt til kroppen min sier STOPP! De helt utroligste ting skjedde i 2018. Det er fortsatt et par ting jeg ikke har fordøyd helt og jeg er fortsatt i sjokk over hva som har skjedd. Jeg ønsker å dele det når jeg har fått det på avstand i håp om å kunne hjelpe. Dessverre er det en del ting som er tabu i dagens samfunn selv om det er veldig vanlig bak fasaden. Jeg har vært både høyt oppe og langt nede i året som har gått. Tross at året har vært utfordrende og ikke helt slik jeg hadde ønsket har jeg allikevel klart å ta et par bra valg som har gjort at ting ligger mer til rette i det kommende året. Jeg var nødt til å holde meg oppe og prestere da jeg aller helst ønsket å synke ned under dyna og gjemme meg bort.  Det er fort gjort å ta feil valg når man har mer enn nok med seg selv og jeg er utrolig flau over at jeg blant annet har oppført meg dårlig og kjeftet på stakars telefonselgere fordi jeg selv ikke hadde det bra. Utrolig flaut når jeg ser tilbake på det. Jeg beklager på det sterkeste!

Jeg er utrolig takknemlig for de menneskene som dukket opp da jeg trengte de mest og var ærlig og tydelig med meg. Min kjære forlovede Karl Erik har vært en god støttespiller og hadde det ikke vært for han hadde jeg nok ikke vært på bedringens vei allerede nå. Han tvang meg til å ligge på sofaen og se serier og tok i fra meg telefonen. Jeg hadde blitt så avhengig av å jobbe døgnet rundt at jeg visste knapt hvordan det var å ha et liv utenom jobb. Jeg ser jo nå at jeg har kjørt meg altfor hardt de siste årene, men jeg var visst nødt til å få meg nok et par slag i trynet for å bli enda mer kjent med meg selv og utvikle meg selv videre. En ting er sikkert og det er at livet er en evig endringsprosess. Går man for toppene må man regne med nedturene. Ingen suksess uten smerte. Jeg har i 2018 gått i terapi for å lære mer om meg selv og hvorfor jeg fungerer slik jeg gjør. Jeg har innsett at det var ting som skjedde i min oppvekst som har gjort at jeg er i overkant resultatsorientert. Skriver mer om det i et senere innlegg.

 

Foto: Min kjære og jeg på VestliaResort spa i julen

Jeg har funnet kjærligheten og mannen i mitt liv som jeg ble fridd til av i sommer. Vi skal gifte oss i 2019.  Samtidig har jeg også vært så syk og dårlig at jeg var i ferd med å gi opp. Min forlovede har holdt meg oppe. Det har vært en kamp for å få orden på min egen helse. Jeg har lært enormt mye om meg selv dette året. Det har vært en bratt læringskurve som har gitt meg et bredere perspektiv og en enda større forståelse for hvor viktig helsen er for at vi mennesker skal ha et godt liv. Det er først når helsen går til helvete at du forstår hvor takknemlig du bør være når du er frisk. I dagens samfunn streber mange av oss etter perfeksjonisme og det å bli best. Det er fort gjort å falle ut av balanse enten det er den ene eller den andre veien. Det kan skje hvemsomhelst selv om ikke alle velger å dele det. De fleste holder fasaden. I dont blame them. Man behøver ikke dele alt med alle alltid. Alt til sin tid. Da jeg ga ut boken «Bra Nok!» trodde jeg helt ærlig at jeg hadde kommet til et sted i livet hvor jeg var bra nok. Jeg hadde enda ikke forstått at selvfølelse var ferskvare. På et tidspunkt «bikket det over» og jeg havnet tilbake i prestasjonsmodus i 2016. Hva skjedde? Jeg tror det var fordi jeg var i en relasjon som ikke fungerte slik jeg ønsket og at jeg til slutt ga opp. Jeg begynte bli mer ego og istedenfor å løse problemet på en voksen måte valgte jeg å finne noe annet å fokusere på.

Når det er sagt anbefaler jeg ingen å stille i 6 fitnesskonkurranser på 2 år samtidig som man gründer et selskap som eksploderer. Der og da virket det som en god ide, men kroppen vår tåler rett og slett ikke for mye stress. Vi har noe så fancy som et «toleransevindu» har jeg lært. Om vi beveger oss for mye utenfor dette toleransevinduet blir det for mye stress for kroppen vår og i worst case kollapser den til slutt. Når kroppen opplever for mye stress sier den som regel i fra på enten den ene eller den andre måten og vi blir en svakere utgave av oss selv. Selv mistet jeg kontroll over min egen kropp og jeg mistet dessverre troen på meg selv. Jeg klarte ikke lenger å se alt hva jeg hadde oppnådd og jeg sleit med å ta imot positiv feedback. Jeg kjente ikke igjen meg selv. Jeg var så svak. Tarmfloraen og psyken henger jo tett sammen og alt var ute av balanse på et tidspunkt. Jeg fikk negative tanker og kjente ikke igjen meg selv. Jeg var redd. Total breakdown.

Foto:Før-  I sommer da jeg var kraftig forstoppet med oppblussing av Ulcerøs Kolitt. Etter – Da jeg endret kostholdet og fikk kroppen mer i sjakk

Min Ulcerøs Kolitt blusset opp og jeg havnet på sykehuset med akutt forstoppelse. Legen sa jeg aldri kom til å bli kvitt den oppblåste magen. Jeg ba om en ny lege! Det at jeg stilte i 6 fitnesskonkurranser på 2 år gjorde at jeg måtte bruke tid på å gå over fra å spise prestasjonsrettet hvor jeg veide og logget hva jeg spiste til å spise mer laidback slik jeg gjorde før jeg startet med fitness. I 2018 mistet jeg treningsgleden, matlysten og har knapt sovet. Det å skulle gå fra å ha et konkret mål om å delta i en konkurranse til å skulle trene for helsen har vært utrolig utfordrende. Det har tatt meg lang tid å stabilisere kroppen etter den siste konkurransen. Det har tatt nesten 1,5 år.

Foto: Trivselsvekt: Fra juli til desember 2018 ( Ned ca 5 kg uten å stresse med det, men ved å spise rent og dekke mitt næringsbehov)

Endelig har jeg klart å få stabilisere kroppen min. Jeg var et poeng fra å kvalifisere meg til VM høsten 2017. En av fitnesscoachene sa til meg at om jeg tok dop kunne jeg klare kvalifisere meg til VM om et år. Min respons til det var at jeg valgte å gi meg. Det å bruke dop var ikke aktuelt for meg. Det strider mot mine verdier og hva jeg ønsker å stå for. Det var ikke viktig nok for meg. Ikke alle bruker dop i idretten selvfølgelig, men en del innen toppidrett er villig til å gjøre hvasomhelst for å vinne. Jeg har skjønt at dette er et no no tema og jeg ble ofte hysjet på. Hm.. Grunnen til at jeg ikke har problemer med å snakke om dette er nok fordi jeg ikke brukte dop selv, men jeg forstod jo etterhvert at ikke alle var imot dop.

Jeg forstod at miljøet ikke var bra for meg og jeg ønsket å komme meg ut av prestasjonsmiljøet og fortsette å ha mer fokus på å hjelpe mennesker med helse og livsstilsendringer.  Vi endret også vårt fokus fra det ekstreme til helse og velvære i LA Lifestyle. Da jeg startet som Personlig Trener og coach ønsket jeg å hjelpe mennesker til økt livskvalitet. Jeg stilte i fitness for å realisere en av mine drømmer jeg fikk da jeg var 16 og for å lære. Og jeg følte jeg hadde lært nok etter å ha konkurrert og oppnådd flere pallplasseringer som fitnessutøver i Norge og utlandet. Det var spennende og opplevelser jeg ikke ville vært foruten, men det fikk sine konsekvenser og jeg har lært MYE. Det var forsåvidt målet 😉 Men nok er nok. Det er en tid for alt. Nå var det på tide å komme seg videre og tilbake til rett fokus. Det jeg brenner aller mest for er å bidra til at andre lever i tråd med egne verdier, når sine mål og er den sterkeste utgaven av seg selv. Og om noen vil vie hele sitt liv til fitness så har jeg selvfølgelig respekt for det også. Selv ønsker jeg å gå videre i livet og utvikle meg på andre områder.

Foto: Kroppen er i balanse igjen

Aller først må vi starte med oss selv. Først og fremst må man hjelpe seg selv for å kunne hjelpe andre. Jeg bygget 5 kg muskler på 2 år og følte meg tung. Jeg trente nesten bare styrketrening. Da jeg konkurrerte gjorde jeg det som skulle til for å prestere best mulig. Jeg startet i desember 2017 å bevege meg ut av prestasjonboblen og å forsøke lande. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde ventet. Jeg har lært at jeg tidvis er en «All or nothing» / sort / hvitt tenkende person. Dette er på mange måter positivt med tanke på å prestere, men ikke alltid så positivt ellers i livet. Nå trener jeg på å se at det ikke er så dumt med gråsoner og at jeg ikke trenger å gjøre alt på en dag. Jeg har bedre tid enn jeg tror i hodet mitt. Hehe..Spent på om jeg noen gang kommer til å balansere mellom disse berømte ytterpunktene. Helt ærlig tror jeg det er svært få som er i balanse til enhver tid. Og hva er egentlig balanse? Det spørs vel hvem som ser.

2018 ble et helt nødvendig opprydning og endringsår for både meg og LA Lifestyle.  Noen ganger er det lurt å ta et skritt tilbake, for å ta to skritt fram. I endringsprosesser er det normalt og få noen tilbakefall og utfordringer på veien og satser man må man regne med å få seg et par slag i trynet. Jeg må innrømme jeg føler meg heldig over at jeg ikke har hatt noen nedturer siden 2009 da jeg var utslitt etter mitt mest hektiske år noensinne i 2008 hvor jeg deltok i MGP, turnerte i Norge og utlandet, mine foreldre skilte seg, jeg stilte alltid opp i intervjuer og på rød løper, mine foreldre skilte seg, jeg fjernet silikonen og vant Skal vi danse. Jeg har vært heldig! <3

 

I det året som har gått har jeg knapt trent sammenlignet med tidligere. Jeg har gått/ jogget turer i skogen og trent Yin Yoga. Jeg ønsker nå å være atletisk og allsidig og jeg ønsker variasjon og treningsglede. Mitt fokus er nå på mestring, velvære og helse. Ingen nye mål skal nåes. Vedlikehold er viktigere nå. Jeg har fokusert på å finne mer ro og lytte til mitt indre. Jeg har lest mer bøker, sett serier og innsett hvor mye jeg verdsetter gode samtaler. Noe av det jeg har lært i 2018 er hvor viktig gode venner og familie er for meg. De siste årene har vært så hektisk at jeg dessverre har prioritert for lite sosialt samvær med de jeg er glad i. Det har vært nødvendig i oppstarten av LA Lifestyle. Jeg er takknemlig for hvor dyktig Daglig leder i LA Lifestyle og resten av Team LA Lifestyle har vært i året som har gått. Våre dyktige coacher har hjulpet haugevis av mennesker med å nå sine mål og bli en sterkere utgave av seg selv. Jeg er så stolt! Jeg drømte en gang om å skape noe større enn meg selv og det å se at teamet står på selv om jeg har vært litt nede for telling gjør meg utrolig rørt og stolt. Jeg gleder meg til comeback i 2019. Min rolle bli da endret slik at jeg kan fokusere enda mer på de tingene jeg er god på framfor å ha for mange arbeidsoppgaver og følelsen av utilstrekkelighet. Jeg har måttet bli flinkere på å delegere i 2018 og det skal jeg fortsette med.

Mitt fokus i 2019 blir å fortsette å ha et liv utenom jobb, bli bedre på grensesetting igjen, lytte til kroppen og legge inn mer me time. Jeg må bli flinkere på å porsjonere meg ut og være enda mer nøye med mine prioriteringer og timemanagement. Vi har mange år igjen og alt MÅ ikke gjøres i år, men vi må gjøre det som skal til for å komme et skritt nærmere målet 🙂 En del av planen er å legge inn mer sosialt med venner, da jeg tror det vil være bra på sikt siden helsen er det aller viktigste når alt kommer til alt. Hels handler om så mye mer enn kun trening og kosthold.

Uten helsen når man ingen mål! Jeg skal jo gifte meg i det kommende året og jeg ønsker ikke være en utslitt brud. Helsen må komme først!

Etter et kaotisk år på mange måter ligger nå alt til rette for at det kommende året skal bli knallbra. Det er mye spennende som skjer i det kommende året. Vi arrangerer både treningsreiser, kurs, workshop, weekends og mye moro. Dere vil få mer informasjon fortløpende om hvordan dere kan bli en del av vår LA Lifestyle familie i 2019 og jeg gleder meg til å treffe dere og utvikle meg videre sammen med dere 🙂

Send mail til webcoaching@lalifestyle.no om du har spørsmål :)Du kan lese mer om hvem vi i Team LA Lifestyle er og hva vi gjør på www.lalifestyle.no

Foto: Hverdag 2018 på Espressohouse.

Etter et helvetes heavy år står jeg fortsatt på beina med mer livsvisdom og et bredere perspektiv. Takk til alle dere som har vært der for meg på både gode og dårlige dager. Dere vet hvem dere er.

La oss skape et fabulous 2019 folkens. Det kan uansett ikke bli verre enn forrige året for min del 😉

LETS DO THIS!

Når du er villig til å gjøre hvasomhelst for å få tilbake superkreftene dine

Etter å ha levd i 36 år og vært støttespiller for mange ulike mennesker i alle aldre som har tillit til meg og deler sitt privatliv med meg har jeg etterhvert lært at vi har alle våre opp og nedturer. Jeg har fått høre mange spennende historier i løpet av live og har selv skapt mange. Nettopp derfor skammer jeg meg ikke lenger om jeg blir syk eller om jeg har en dårligere periode enn ellers. Det er en del av livet. Livet er en berg og dalbane og vi må bare forsøke å gjøre det beste ut av enhver situasjon for å få maksimalt ut av det livet vi har fått utdelt. Når det er sagt er det som regel noe vi skal lære når vi får oss noen slag i trynet og det dukker opp noen humper på veien. Og jeg er tydelighvis en av de som skal lære MYE 😉 hehe..

Det er faktisk ingen som er på topp til enhver tid og jeg tror på at åpenhet hjelper mennesker. Det at vi deler erfaringer, kunnskap og snakker om «tabuer» gjør kanskje at flere tør og søke hjelp og at de ikke føler seg så alene og mislykket som jeg vet mange kan gjøre når de er syke. Man kan lett føle seg stakkarslig og makteløs når man er syk. Det hjelper ingenting å grave seg ned. Vi er nødt til å fighte her på jorden. Ingenting kommer servert på et sølvfat og ingen kan fikse deg. Vi må alle jobbe med vår mentale innstilling inne i vårt hode. Tro meg, jeg vet det ikke alltid er lett.  Det er ikke en selvfølge at du øter på velutdannede leger som følger med i tiden,  tar seg god tid og viser omsorg. Jeg tror at vi sammen er sterkere. Det er ikke nødvendighvis en lege eller psykolog som hjelper deg. Det kan vel så gjerne være en venn eller en helt ukjent for alt jeg vet. Når man blir syk faller det alltid noen fra og noen kommer til. Det er ikke alltid vi mennesker vet helt hvordan vi skal håndtere sykdom og kanskje vi til og med har mer enn nok med oss selv? Enkelte mennesker er der i medvind og andre er der i motvind. Du trenger uansett noen da vi ikke klarer alt alene, så tør å be om hjelp og ta imot den hjelpen du får. Jeg vet det ikke alltid er lett å vise sårbarhet, men det viser styrke og tørre. Hva er det verste om kan skje? Noen vil uansett aldri like deg enten du er i medvind eller motvind. Det som er viktig er at du lytter til din egen kropp og ditt indre. Gjør det som føles rett for deg og vær ærlig mot deg selv. Vi respekt ovenfor deg selv først og fremst. Vi må starte med oss selv. Vi har alle tidvis behov for hjelp enten vi liker å innrømme det eller ikke og de fleste av oss får en god følelse inni oss ved å hjelpe noen andre.

Ingen lever til enhver tid de perfekte livene som er printet på glossy pairer eller som postes på insta. Javisst kan det være perioder hvor ting faktisk er så «perfekt», men langt fra hele tiden. Det er ytterst sjeldent. Selv har jeg både hatt perioder i livet mitt som har vært «picture perfect» og jeg har vært nederst i mørket så dypt jeg kan komme. Dette har gjort meg til den jeg er i dag og jeg har fått en egen evne til å sette meg inn i andre menneskers situasjon. Opp igjennom livet mitt har jeg balansert mye mellom ytterpunkter.

I min hverdag snakker jeg med mennesker om alt fra sykdom som Kreft, diabetes, tarmproblemer, hjertefeil, ME. Psykiske lidelser som spiseforstyrrelser, sosial angst, depresjon, nymfomani, spille avhengighet, dopavhengighet, alkoholisme. Det er så mye mer enn trening jeg har jobbet med siden jeg startet som Personlig Trener i 2011. Jeg er åpen og høysensitiv på godt og vondt. Dette gjør at jeg har en egen evne til å få mennesker til å åpne seg, men det betyr også at jeg tidvis må trekke meg tilbake å ha alenetid for å beskytte meg selv og bygge opp min egen styrke så jeg kan fortsette å gjøre andre sterkere. Jeg fyller min krafttank alene. Jeg dømmer ingen og det skal mye til for å overraske meg. Jeg har hørt og opplevd det meste nå. Livet mitt har definitivt ALDRI vært kjedelig 😉

Da jeg havnet på sykhuset akutt i år februar med forstoppelse og forverring av min kroniske Lidelse Ulcerøs Kolitt fikk det meg til å tenke. Det endret meg. Jeg ble nødt til å endre mine tanker og hvordan jeg lever. Mitt fokus på mitt liv og framtiden endret seg. Siden jeg havnet på sykhuset har jeg knapt trent da jeg ble anbefalt å ta det med ro. Å trene hardt kunne forverre min tilstand. Jeg har kun gått rolige gåturer og trent Yin Yoga. Jeg har gått på stressmestringsworkshop og suksessmestringterapi. Jeg har endret mitt kosthold fullstendig fra high karb til high fat, kuttet ut laktose, gluten søtningsmiddel. Jeg koker grønnsakssupper på kraft, spiser feit frisk og fermenert mat. Jeg er nøye med å få i meg ekstra tilskudd av omega 3, magnesium, D vitamin,  kalium,probiotika, tabletter fra lege, movicol,  kalsium og jeg tar B12 sprøyter i ræva just in case ( Dette var ikke etter anbefaling fra lege. Bare noe jeg selv gjorde da jeg var 14 som jeg selv tror på). Og jeg drikker masse vann og er nøye med å få nok søvn og unngå stress. Det er garantert noe jeg har glemt, men hovedfokuset mitt nå er helsen og mitt utseende er  sekundært! Nå er det helsen som er viktigst og min tarmflora må stabilisere seg.

I do whatever it takes! 

Jeg får bare drite litt i utseendet mitt en periode og lytte til kroppen min rett og slett. Det er viktig kroppen får ro og finner tilbake til sin balanse og styrke.

Jeg leser bøker , får massasje, har gode og dype samtaler og ligger på sofaen og klemmer. Jeg gir kroppen min hva den trenger og begrenser arbeidsoppgavene. Jeg sier mer NEI og praktiserer positiv egoisme og utøver selvrespekt. Jeg har mer digital rehab. Jeg tror ikke internett er bra for oss i overdrevet grad. Videre har jeg fokus på å applaudere over min egen suksess og å si til meg selv hver dag hva jeg er takknemlig for.

Disse tiltakene har gjort at jeg nå er på bedringens vei. Det er fort gjort og få lyst til å gi bånn gass når man merker energien er i ferd med å komme tilbake, men heldighvis har jeg nå en som holder meg i tøylene <3

I april starter jeg å jobbe mer med PT og coaching en til en med personlig igjen. Dette er noe jeg virkelig har savnet da det gir meg mye og dette gleder jeg meg enormt mye til. Back to basic <3 Jeg har blitt bomba med emailer siden jeg sa jeg hadde kapasitet til å ta inn 10 personer over en 6 ukers periode. Det gjør meg rørt og glad. For er det noe jeg virkelig brenner for så er det å inspirere og hjelpe andre. Det å se mennesker blomstre og vokse. Det gir livet mitt mening og det gjør at jeg føler meg verdifull. Det er det som er min misjon her på jorda og det jeg lever for. Jeg måtte bare ta en liten pause for å hjelpe meg selv da jeg ble syk, men så fantastisk det skal bli å fortsette  å bidra til at andre når sine mål og blir den sterkeste utgaven av seg selv <3

10 ting jeg er takknemlig for

Foto: Fasaden til bygget der jeg bor – My home sweet home <3

Jeg er takknemlig for å ha mitt eget lille trygge hjem hvor jeg kan senke skuldrene og samle energi

Jeg er takknemlig for at jeg har venner som støtter meg både i medgang og motgang

Jeg er takknemlig for at jeg har en mor som har lært meg at ingenting kommer gratis her i verden. Er det noe jeg ønsker i livet mitt er jeg nødt til å jobbe for det.

Jeg er takknemlig for å ha dyktige mentorer og fagpersoner som jeg kan kontakte når jeg selv ikke finner svaret og trenger sparre for å komme fram til en løsning.

Jeg er takknemlig for å ha verdens kuleste bestemor fra Nord Norge, som er like sprudlende og blid selv om hun begynner å dra på åra. Hun er rett fra levra og sier ting rett ut som det er

Jeg er takknemlig for at jeg har mat på bordet hver dag

Jeg er takknemlig over at jeg får jobbe med det jeg brenner for

Jeg er takknemlig for at jeg har en dyktig og blid vaskehjelp som gjør min hektiske hverdag enklere

Jeg er takknemlig for alle mulighetene jeg får til å delt på og være med på spennende ting

Jeg er takknemlig over alle som har tatt kontakt og ønsket hjelpe meg da jeg viste sårbarhet og fortalte jeg var syk

Jeg er takknemlig over alt jeg lærer hver eneste dag

Jeg er takknemlig for alle menneskene som gir meg nærhet og kjærlighet og ser meg som det menneske jeg er

Hva er du takknemlig for?

Drikker du nok vann?

Foto: littsmartere.com

Noen saker får man bare ikke repetert mange nok ganger og da jeg nå havnet akutt på sykhuset ble jeg påminnet på viktigheten av å drikke nok vann. Det er like mange svar på hvor mye vann du skal drikke i løpet av en dag som det er mennesker å spørre. Veldig mange liker å tro at de vet sannheten. Selv mener jeg at det er som med det meste annet. Individuelt! Vi må lytte til våre kropper!

De fleste trenger ca. to liter vann per dag. Deler av denne væsken kan imidlertid komme fra fuktig mat du spiser, som kokt pasta, ris og frukt. Det er også individuelt hvor mye væske hver av oss trenger. Dette avhenger blant annet av størrelse på kroppen, luftfuktighet og klima der du oppholder deg, og i tillegg har det betydning hvor mye du trener og svetter, sier Therese F. Mathisen.

 

Hvorfor drikke nok vann med sitron?

 

– Sitron virker styrkende på immunforsvaret. På grunn av de store mengdene vitamin C som finnes i sitronen, er den gull verdt for å styrke immunforsvaret og forhindre sykdom, for syke vil vi jo ikke bli.

– Sitronsaften sørger for at avfallsstoffer skylles ut og at du KAN slippe en oppblåst mage.

-Sitronvann kan ha gunstige effekter på betennelser i kroppen.  Syren fra sitronen kan trekke urinsyre fra leddene.

– Sitronen inneholder både vitamin C og askorbinsyre, som er viktig for et friskt skjelett og for å komme seg til hektene etter skader og sykdom.

– Lukten av sitron skal få deg til å slappe av og senke skuldrene. Sitron skal også være godt for den mentale helsen, takket være kaliumet som finnes i sitron.

– Sitronen inneholder mye kalium. Kalium skal styrke hjernen og nervesystemet. Har du lite kalium, vil du kunne være mer disponert for angst og depresjon. Så få i deg noen sure sitroner 😉

– Dagen derpå: Her snakker vi nyttig tips for alle som har lett etter en mirakelkur mot det kroppslige ubehaget vi ofte føler dagen etter en kveld ute. Sitronvannet vil ha en rensende effekt og dermed hjelpe magen din når den lider dagen derpå.

– Bedre fordøyelse: Sitronen hjelper leveren med å hjelpe leveren med å produsere syre som trengs for at fordøyelsen skal fungere normalt, og inneholder vitaminer og mineraler som gjør at vi holder giftstoffer borte fra fordøyelseskanalen.

–  Sitronen er vanndrivende.  Dette gjør at du naturlig nok må på do oftere. Giftstoffene i kroppen drives derfor raskere ut enn ellers.

– Vi trenger vann for at fordøyelsen og tarmene våre skal fungere normalt.

 

Så sørg for å få i dere nok vann alle sammen!

Hvordan går det med tarmene dine?

Foto: Quicklime

Det er ikke akkurat med et rør oppi ræva man har lyst til å starte helgen, men i dag var dagen for Kolonoskopien på Diakonhjemmet kommet i Oslo i håp om å få noen klare svar. En kolonoskopi er en undersøkelse hvor man fører et rør med et kamera på ca 70 cm opp i endetarmen og du kan se innsiden av tarmene dine på storskjerm.

Jeg hadde ikke gjort denne undersøkelsen siden jeg var 14 år gammel og fikk påvist diagnosen Ulcerøs Kolitt. Når man har denne kroniske lidelsen skal man helst gå jevnlig til kontroll for å forsikre seg om at man ikke risikerer få kreft i tarmen. Selv fikk jeg beskjed 14 år gammel at jeg kunne få kreft om jeg ikke tok 6 tabletter daglig. Som 14 åring var dette en ganske så dramatisk beskjed å få og dette gjorde at jeg droppet å ta tabletter og bestemte meg for at det legen sa var bare tull. Nå i voksen alder tenker jeg at dette KAN ha vært risikabelt. Denne episoden resulterte den gang i at jeg startet å lese meg opp og forsøkte leve så sunt som overhodet mulig. Dette er en av flere grunner til at jeg har så stor lidenskap for helse. Jeg var hardere rammet av sykdommen da jeg først ble syk, men har greid å holde sykdommen i sjakk ved å ha fokus på en sunnere livsstil hvor jeg har forsøkt unngå for mye stress, holdt meg unna laktose og gluten, samt alkohol, sukker, kaffe og søtningsmiddel bare for å nevne noe.  Jeg har også vært aktiv og generelt forsøkt å være flink til å lytte til egen kropp.

Da jeg tok kolonoskopi 14 år gammel var jeg uheldig å treffe på en usympatisk lege som ikke tok særlig hensyn og kjørte røret opp i endetarmen uten å forklare noesomhelst. Han var rett på sak og jeg følte meg voldtatt i ræva.  Han eide ikke sympati og dette ble derfor en traumatisk opplevelse for meg. Derfor gruet jeg meg enormt til undersøkelse i dag og ba om både smertestillende og beroligende. Jeg begynte grine med en gang jeg kom da jeg følte meg utrolig svak.  Det er en påkjenning og gå rundt med en «gravidmage» når man ikke er gravid og vi mennesker trenger å ha en sunn tarmhelse for å ha det bra. Akkurat nå må jeg innrømme at jeg ikke har særlig lyst til å gå ut. Føler meg helt jævli. Hjernen og tarmene henger sammen og det sendes mange flere signaler fra tarmene til hjernen enn motsatt. Som Hippokrates sa «All sykdom starter i tarmen». Jeg har vært kraftig forstoppet den senere tiden og lette febrilsk på internett etter informasjon om hvorfor. Jeg er en hvorfor person som  liker å vite hvorfor ting skjer og samtidig finne en løsning på problemet. Kunnskapen min har definititvt økt på fagfeltet mage og tarm og jeg kjenner meg mer inspirert enn noensinne. Mage og tarm er jo SÅ spennende. Det er tydelig at en del leger ikke har så mye informasjon om temaet eller hvertfall ikke ønsker å bruke tiden sin på å dele kunnskap. Dette er synd. Det er foreløpig gjort for lite forskning rundt emnet. Mange mennesker er frustert. Det merker jeg bare på hvor mange meldinger jeg har blitt bombadert med den senere tiden etter at det ble skrevet om min kroniske sykdom i media.

Medisiner derimot får man raskt skrevet ut. Det er hektisk i helsevesenet føles det som. Derfor er det utrolig viktig å ta eierskap til sin egen helse, lese seg opp og stå på krava.

Desverre fungerte ikke avføringspreparatene jeg fikk beskjed om å ta før undersøkelse  i dag og derfor fikk ikke Gastroenterolog Njaal Stray gjort undersøkelse helt opp til 70 cm oppi tarmen. Han kunne desverre ikke komme lenger opp en 35 cm. Derfor må jeg bli innkalt til ny undersøkelse i løpet av et par måneder. Uff, jeg som hadde håpet å få dette ut av verden i dag. Jeg kjenner meg slapp i tillegg til at jeg har vondt i leddene. Ikke akkurat supergirl shape med andre ord. Han sa riktignok at jeg var heldig som hadde en midlere form av Ulcerøs Kolitt og den neste kolonoskopien var mest for ordens skyld fikk jeg inntrykk av. Jeg har fått en del kommentarer på instagram i det siste på at jeg gir feilaktig informasjon. Dette mener jeg at jeg ikke har. Ulcerøs Kolitt og Crohns er meg bekjent autoimmune sykdommer som stort sett bør behandles medmedisiner, mens IBS ( Irritert tarm) kan holdes i sjakk med et tilpasset kosthold. Jeg trodde på grunn av disse kommentarene at jeg kunne ha fått nok en feildiagnose, men Gastroenterolog Njaal Stray kunne bekrefte at når jeg har en mildere form for Ulcerøs Kolitt kunne jeg også holde sykdommen i sjakk om jeg var flink til å leve en sunn livsstil. Det gjør noe med deg og bli syk når du er så ung. J

Sykesøstrene var veldig forståelsesfulle i dag og legen virket uten tvil kompetent. Bare så synd han hadde så kort tid. Jeg hadde håpet å få stille flere spørsmål og få lære mer siden jeg er så kunnskapstørst. Han hadde jobbet med sykdommen i årevis , men hadde fortsatt ingen fasit når det kom til ernæring. Det var veldig individuelt mente han. Rådene han ga var typ de samme som jeg har skrevet ovenfor. Han gikk ikke i detalj desverre.

Jeg hadde nå betennelse i nedre del av tarmen og fikk derfor stikkpiller for dette for å regulere det samtidig som jeg fikk avføringspreparater. Legen ville ikke gi noe særlig begrunnelse eller forklare så mye. Selv antar jeg at forstoppelsen kom trolig av betennelsen og at det er stressrelatert. Legen mente magen ville gå ned i løpet av 2-3 uker med preparatene jeg har fått. Ingen quick fix med andre ord. Well, as you may know. «Easy come easy go» . Så jeg blir nødt til å ta det med ro noen uker til før jeg gir gass. Dette er selvfølgelig kjedelig for meg som har så mye ansvar og mange jern i ilden. Jeg stod akkurat klar for å hoppe inn et et nytt prosjekt utenfor komfortsonen, men det får vente. Helsa først <3 Heldighvis er mitt team og mine samarbeidspartnere informert og jeg har delegert bort alle oppgaver slik at jeg nå kan  ha full fokus på å lytte til min egen kropp.

Jeg tenkte skrive litt mer om hvilke tiltak jeg gjør i et senere innlegg.

Tuusen takk for alle lykkeønskninger i dag. Dere er fantastiske 🙂

I morgen skal jeg dra på Kostholdskonferansen med to av jentene på teamet for å øke vår kompetanse om tarmhelsen. Det blir meget interresant!

Jeg er fortsatt redusert og det kommer nok til å ta litt tid før jeg er tilbake til mine Supergirl krefter og kan sprudle slik jeg pleier. Takk for at dere forstår <3

Nå er det viktig at jeg «walk the talk» og practice what I preach. Lytte til kroppen og praktisere «me time» og positiv egoisme». Bra Nok!

GOD HELG!

<3 LA <3

Hva er Ulcerøs Kolitt?

Foto: Fra jeg ble akutt innlagt på Diakonhjemmet forrige uke

 Det er mange som spør hvordan jeg har det og jeg setter enormt pris på all kjærlighet og omsorg. Alle som har vært syke vet jo at man ikke akkurat føler seg som den sterkeste utgaven av seg selv akkurat da. Jeg synes det er viktig å vise flere sider av meg selv og å vise menneskelighet. Sykdom er også en del av livet. Selv om jeg er en offentlig person er jeg bare et menneske. Jeg er ikke en maskin eller et Supermenneske som ikke har følelser eller som aldri blir syk. Tvert imot har jeg vært en del uheldig opp igjennom livet mitt selv om jeg også har vært heldig. For meg er det viktigere å dele mine erfaringer og min kunnskap til å inspirere og hjelpe andre enn at jeg framstår som en perfekt barbiedukke. Da kunne jeg likesågodt forsatt «boobsreisen» videre fra 2008 framfor å gjøre en endring.

I mange år slet jeg med å vise sårbarhet og å be om hjelp. Jeg strebet etter perfeksjonisme og følte det var svakhet og be noen om hjelp eller å innrømme at alt ikke var perfekt. Det siste året har jeg vært enormt heldig å ha noen viktige støttespillere i mitt liv som har gitt meg trygghet. Disse personene har lært meg at det faktisk er noen som er til å stole på og som jeg kan be om hjelp. Det er noen mennesker som er der på både gode og dårlige dager. Det finnes faktisk til og med de som kun kommer når de ser jeg har utfordringer i livet. Så akkurat nå har jeg fått en del telefoner fra mennesker jeg ikke ser så ofte. Det varmer <3

Jeg har ingen problemer om å snakke om min kroniske lidelse «Ulcerøs Kolitt». For jeg er fortsatt bra nok. Jeg trenger bare få hjelp av spesialister og hvile litt. En av grunnene til at jeg nok føler meg såpass komfortabel når det kommer til å snakke om dette er nok fordi jeg har hjulpet utallige mennesker i endringsprosesser hvor de har hatt ulike fysiske og mentale utfordringer siden jeg startet som personlig trener i 2012 og senere som coach. Jeg VET at vi alle har et liv bak fasaden 😉 Jeg håper allikevel at jeg er tilbake til mine Supergirl krefter om ikke så altfor lenge. Som leder kjenner jeg virkelig på ansvaret og jeg føler det er mange som trenger meg. Det er fint å vite, men samtidig er jeg nå nødt til å ta tiden til hjelp. Teamet mitt styrer skuta mens jeg er borte og de brenner alle sammen for å bidra til at du er den sterkeste utgaven av deg selv. Jeg føler meg heldig som er omringet av kunnskapsrike og omsorgsfulle coacher som brenner for det samme som jeg.

Jeg satser på at dette ikke er noe alvorlig og at dette kun er en liten hump i veien. Tross sykdommen føler jeg meg utrolig inspirert og det er så spennende å lese meg opp mer på mage og tarm. Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde denne kroniske lidelsen, men så utrolig spennende det er å lære mer om dette. Da jeg fortalte om dette fikk jeg utallige meldinger fra dere og da forstod jeg at vi er ikke alene. Samtidig trenger vi å få mer fokus rundt sykdommen og dele kunnskap slik at flere kan tørre be om hjelp. En del mennesker synes det er flaut og skammer seg over å ha denne sykdommen. Noen stenger seg inne og går ikke ut. Jeg må si at denne hendelsen har gjort meg enda mer ydmyk, empatisk og forståelsesfull. Livet byr på opp og nedturer. Det er sikkert og visst. Men det som ikke knekker oss gjør oss sterkere.

Dessuten skjer ting for en grunn. Vi har lenge snakket om at vi ønsker å endre fokuset til LA Lifestyle vekk fra Bikinifitness. ( Hvorfor vi ønsker jobbe mindre med Bikinifitness kan jeg skrive mer om senere). Det at jeg nå havnet akutt på sykehuset gjorde noe med meg. Det føltes som et tegn.  Nå endrer både jeg og selskapet fokuset fra Bikinifitness til helse. Dette betyr ikke at vi ikke tar på oss kunder som ønsker å jobbe mot prestasjonsrettede mål. Vi har kunnskapen og tar alle våre kunder på alvor enten de ønsker stille i fitness eller ønsker tilrettelagt kosthold og treningsplan  hvor de trenger hjelp med helserelaterte utfordringer. Saken er faktisk den at vi har kunder over hele Norges land fra 18 til 60 og de er svært få av våre kunder som ønsker å stille i fitness. Så nå ønsker vi å jobbe mer rettet mot jenter flest. Vi fungerer som støttespillere for våre kunder og hjelper de med utfordringer i livet. Vi er opptatt av å se hele mennesket. Dette kan være alt fra mentale utfordringer, vektnedgang, livsstilsendring, diabetes, mage og tarm, bli sterkere.

Det føles veldig riktig å fokusere på helsen. For når alt kommer til alt som har vi ingenting uten helsen. Ingen helse ingen livskvalitet! 

I morgen skal jeg inn på sykhuset igjen og gjennomgå en undersøkelse( Kolonoskopi) hvor jeg får et rør med kamera oppi ræva og hvor vi kan se alt på storskjerm. JIPPI! NOT!  Sist gang jeg gjorde det som 14 åring var legen uforsiktig å dyttet røret oppi ræva uten å være særlig forsiktig. Grunnet den traumatiske hendelsen har jeg ikke turt gjøre den siden da..Så wish me luck!

Jeg har skrevet litt fakta om sykdommen under for de av dere som er nysgjerrige. Min fastlege printet ut en del info fra Norsk elektronisk legehåndbok til meg.

 

——————————————————————————————————–

Hva er Ulcerøs Kolitt?

 

Ulserøs betyr sårdannende. Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som rammer endetarmen og nedre deler av tykktarmen, men sykdommen kan angripe hele tykktarmen.

 

Ulcerøs Kolitt er en kronisk betennelsessykdom ( inflammatorisk sykdom) i tarmen. Tilstanden kan være vanskelig og diagnostiere fordi symptomene kan ligne på andre tarmsykdommer som f.eks bakterieinfleksjoner i tarmen eller Crohns sykdom som er en annen kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

 

Ulcerøs Kolitt påvises oftest blant personer i alderen 15-40, men både barn og eødre mennesker kan noen ganger utvikle sykdommen. I befolkningen forekommer Ulcerøs Kolitt hos 2-3 av 1000 personer. Antall nye tilfeller pr år er ca 14/100.000 i Norge.

 

Årsak:

Årsaken er ukent. Den mest populære teorien er at kroppens immunsystem ragerer på et hittil ukjent virus eller en bakterie og utvikler antistoffer som ved en feil angriper celler i tarmens slimhinne. Dermed oppstår en kronisk betennelse.

 

Arvelige faktorer spiller trolig en rolle. Psykisk stress og andre sykdommer er ikke en årsak til Ulcerøs Kolitt, men de kan ofte føre til oppblussing av symptomene.

 

Symptomer:

 

De vanligste symptomene ved Ulcerøs Kolitt er magesmerter og blodig diaré. Du kan også oppleve slapphet, vekttap, nedsatt matlyst,  blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.

 

Omkring halvparten har milde plager. Andre kan oppleve feber, blodig diaré, kvalme og kraftige magesmerter. Hos ca 25% kan også leddbetennelser, øyebetennelser, leversykdom, beinskjørhet , hudutslett, anemi ( nedsatt blodprosent) og nyrestein oppstå.

 

Kolonoskopi er den undersøkelsen som brukes for å kunne stille en sikker diagnose. Koloskopet er et bøyelig fingertykt rør med påmontert ly og kamera som gjør at bildene inne i tarmen kan vises på storskjerm. Skopet føres inn i endetarmen og videre oppover gjennom hele tykktarmen. Dette gir legen mulighet til å granske slimhinnen, se etter betennelsesforandringer og sår i hele tykktarmen. Det er vanlig å knipe av små vevsprøver ( biopsier) fra slimhinnen med en tang som føres gjennom en egen kanal i skopet. Disse vevsbitene studeres i mikroskop og er av avgjørendre betydning for å skille Ulcerøs Kolitt fra Crohns sykdom.

 

Behandling:

 

Målet med behandlingen er å avbryte akutte anfall og å forebygge tilbakefall. Kirurgi er den eneste behandlingen som kan helbrede tarmsykdommen. Akutte episer med Ulcerøs Kolitt kan være både farlige og plagsomme, og de krever ofte intensiv behandling på sykehus. Hos noen personer utløses symptomene av visse typer mat. Ved å unngå disse matslagene kan de til en viss grad være i stand til å kontrollere sykdommen. Det dreier seg særlig om sterkt krydret mat og melkeprodukter. Hver person opplever sykdommen på hver sin måte. Derfor er det avgjørende å tilpasse behandlingen individuelt. Psykologisk og følelsesmessig støtte vil være veldig viktig.

 

Noen pasienter vil ha gode perioder i noen måneder og år der symptomene er borte. Men hos de fleste vil symptomene komme tilbake. I behandling brukes først og fremst 2 typer medisin: Kortisol og mesalazin. Medisinene finnes både i tabletter og til lokalbehandling ( klyster) i tarmen. Ved mer uttalt sykdom benyttes behandling emd omminmodulerende medikamenter som azatioprin og tumornekrosefajtor alfa-blokkere. Ved langvarig forløp eller ved svært alvorlig tarmbetennelse kan man være nødt til å fjerne tykktarmen.

 

Prognose:

 

Etter det første akutte anfallet blir de fleste pasienter symptomer en kortere eller lenger periode. De aller fleste har et eller flere tilbakefall i løpet av en 10 årsperiode. Noen få  har mer eller mjindre kontinuerlige plagsomme symptomer som ikke lindres av medisin. Hos disse er operasjon ofte den beste løsningen.

Hos noen oppstår en akutt alvorlig tilstand som krever intensiv behandling og mange ganger akutt operasjon. Etter mer enn 10 år med sykdommen er risikoen for å utvikle tykktarmskreft noe økt. Det er sannsynlighvis av betydning at du får tilbud om et kontrollopplegg for tidlig påvisning av eventuell tykktarmskreft.

 

Ønsker du tilrettelagt treningsplan og diett? Ta kontakt på webcoaching@lalifestyle.no 

Takk for all positiv energi <3

LA

Kilde: Norsk elektronisk legehåndbok

Er det jeg eller mediaNorge som har endret seg mest de siste 10 årene?

Foto: Jørgen Orlin / I dag 🙂

Det har vel aldri vært noen hemmelighet at ekstreme overskrifter og sex selger. Blondiner med store pupper og katastrofer selger blader og genererer klikk som igjen gir annonsepenger og økt bunnlinje. Selv har jeg vært et intervjuobjekt som samarbeidet med mediene og bidratt til å generere flere klikk i mange år. Tidligere stilte jeg nok ikke like mange kritiske spørsmål og mitt fokus var først og fremst på å skape de største overskriftene ved å si dumme ting og å overraske ved å gjøre kontroversielle ting. Målet mitt  var å provosere og å få maksimal oppmerksomhet for å få et kjent merkenavn og kunne følge barndomsdrømmen min om å bli artist. Budskapet den gangen var ikke det viktigste nødvendigvis. Jeg var ung og uerfaren og valgte derfor samarbeide med Christer Falck som jeg møtte da jeg ble headhuntet til Robinsin på TV3. Han var en jeg så veldig opp til og stolte mye på.  All pr god pr. Opp og fram var strategien den gang.  Jeg bare lot meg styre som en fjernstyrt Barbie og gjorde så og si hvasomhelst for å komme opp og fram. Jeg lot media styre livet mitt. De vekket meg ofte om morgenen og ringte meg sent på kveld. En gang ringte til og med en av Norges største aviser og spurte om jeg kunne kjøre i grøfta så de hadde noe å skrive om. Tidligere ville jeg nok også gjort det. Jeg var styrt av overlevelse og hadde ikke like mange grenser den gangen.  Selvtilliten min var ikke like høy og jeg sa sjelden nei. Jeg  målte min verdi i antall medieoppslag og puppestørrelse. Men da jeg fikk den telefonen om å kjøre ut i grøften hadde jeg bestemt meg for å gå videre i livet mitt og derfor takket jeg nei. Det var et viktig vendepunkt i livet mitt. Jeg forstod at det hadde gått for langt.

Jeg ønsket å øke min kunnskap for å ha flere bein å stå på. Jeg ønsket mer substans og mening. Altfor mange ganger hadde jeg gått på tvers av mine verdier og jeg hadde mistet meg selv. Hvem var jeg? Jeg ønsket å stå for noe annet enn en blondine med store pupper som spilte på sex og gjorde hvasomhelst for å komme opp og fram. Vel, det var hvertfall det imaget jeg selv hadde vært med på å bygge opp sammen med christer Falck og media med alle mediastunts og galskap. Riktignok hadde jeg den gangen også hadde store ambisjoner og jobbet fokusert for å nå mine mål. Jeg selv skammer meg ikke over den jeg var den gangen. Jeg jobbet beinhardt og var bevisst mine valg. Det var på tide å gjøre en endring. Hvem var jeg egentlig? Og hvem ønsket jeg å være? Jeg satt meg i førersetet og tok kontroll over mitt eget liv.

Siden 2008 har jeg vært igjennom en stor endring og i dag er jeg gründer, eier og leder av eget selskap LA Lifestyle, DNCF sertifisert coach, personlig trener, mental trener, forfatter av boken BRA NOK! og kostholdsveileder. Det var mange som ikke hadde troen på meg da jeg i 2008 fjernet silikonen, kastet meg ut i «Skal vi danse» på TV2 som jeg vant.  Det var mange som ikke hadde troen på at jeg ville greie å endre meg. Det motiverte meg mer enn noensinne da jeg trigges av å gjøre det umulige mulig. Jeg ønsket å bli en sterk selvstendig kvinne som stod på egne bein. Jeg ønsket å være et forbilde som viste mer menneskelighet og som viste at det var mulig å gjennomføre endringer i livet sitt om man vil det sterkt nok. Samtidig ønsket jeg at det var et mindre skille mellom den jeg var i offentlighetens lys og privat. Jeg ønsket å være mer autentisk.  Det handlet om noe større enn meg selv. Jeg følte et kall og en misjon. Jeg forstod at jeg var kommet til jorda for å hjelpe. Og nettopp derfor skulle jeg dele min kunnskap og mine erfaringer.

Altfor lenge hadde jeg vært fanget av å strebe etter perfeksjonisme og å leve opp til et perfekt ytre jeg aldri klarte leve opp til. Det var jo umulig å se ut som et retusjert bilde til enhver tid. Den gangen kunne jeg ikke gå ut om en negl var knekt eller jeg hadde ettervekst. Dette resulterte i at jeg aldri følte meg bra nok og at selvfølelsen stadig ble dårligere uansett hvor flott fasaden så ut.

Jeg ønsket å bli en rollemodell som inspirerte andre til å være en sterkere utgave av seg selv ved å gå foran ved å og være meg selv. For jeg tror at vi mennesker er den sterkeste utgaven av oss selv når vi lever i tråd med våre verdier. Det finnes ingen fasit hvordan vi skal leve våre liv. Det er vi selv som skaper våre liv og vår framtid.

Jeg er for frihet til å være seg sjæl og respekt for ulikheter! Jeg følger antijanteloven og er STERKT imot mobbing!

I mange år har jeg jobbet i motvind og jeg er vant med å være førsteside en dag og glemt neste dag. Den ene dagen er du inn og den andre dagen er du ut. Det er en del av å være en offentlig person. Man må lære seg til å innse at man ikke er den viktigste til enhver tid og at journalistene ofte styres av det som gir mest klikk. ”Jeg forstår jo også deres jobbhverdag selvfølgelig etter å ha samarbeidet med de i ca. 15 år av mitt liv. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og nettopp derfor ser jeg på det som en fin bekreftelse at jeg nå er så heldig å få bli nominert til topp 5 influencers i «Vixen Influencer awards 2018» i katogorien «Trening og helse». Dette er en fin annerkjennelse jeg er takknemlig forJeg har ingen forventninger om å vinne. Alle som er i finalen er verdige vinnere og for meg er det en ære nok i seg selv at jeg er nominert. Tusen takk til alle dere som har stemt på meg <3 Jeg føler at jeg stadig oftere blir sett for den jeg er i dag og det tror jeg nok er noe vi alle har behov for å bli. Dette er nok en bekreftelse på at valget jeg tok i 2008 var rett. Jeg var livredd da jeg tok valget om å fjerne silikonen, kaste meg ut i Skal vi danse og gjøre en endring. Silikonpuppene var det eneste jeg følte jeg hadde av verdi. Jeg visste hva jeg hadde, men jeg ante ikke hva det skulle bli av meg. Jeg hadde gått på tvers av verdiene mine altfor mange ganger og jeg så ingen annen mulighet enn å kaste meg utenfor komfortsonen og komme meg videre i livet mitt.  Det er nå 10 år siden jeg startet endringen og jeg er fortsatt inne i en endringsprosess. Det kommer jeg forhåpentlighvis til å være gjennom hele livet.   Det har ikke vært lett og jeg har hatt tilbakefall flere ganger. Slik er det å gå igjennom endringer. Det er krevende å gå fra å være «Boobs Lene » til å bli respektert som fagperson, gründer, eier og leder av eget selskap. Jeg opplever den dag i dag etter 10 år fortsatt å bli forhåndsdømt og satt i bås. Da jeg startet legge ut treningstips fikk jeg masse kritikk fra bedrevitere og andre mennesker som tydelighvis ikke ønsket at jeg skulle lykkes. Men sjalusi har jeg levd med hele livet. Dette gjorde at jeg fikk lyst til å øke min kunnskap ytterligere.  Jeg har jobbet målrettet hele veien for å endre meg selv fra innsiden og ut. Jeg ønsket å fronte noe jeg kunne stå for og Trening og helse er noe som alltid har vært en stor del av meg og noe jeg virkelig brenner for. Jeg føler det er min misjon på jorda og gjøre andre bedre.  Jeg var stolt av Lene med store silikonpupper, som gjorde  suksess utover Norges landegrenser , jeg var stolt av å være fitnessqueen som vant og sanket flere pokaler, jeg var stolt av å vinne Skal vi danse, jeg er stolt over å eie, gründe og lede eget selskap, jeg er stolt over å tørre være ærlig og snakke om tabutemaer andre ikke snakker om og jeg er stolt over å være et forbilde innen trening og helse med påvirkningskraft. Det gir meg enormt mye glede og mening å få jobbe med det jeg brenner for. Det å inspirere og hjelpe mennesker med positive endringer i sitt liv så de kan bli den sterkeste utgaven av seg selv gir meg livsglede jeg føler meg verdifull. I Norge skal vi jo helst ikke være stolt!

Men jeg jobber for å utrydde Norges største folkesykdom janteloven og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal være stolt av oss selv og egne prestasjoner.

 

Mange av dagens forbilder er «bloggere» eller såkalte «influencers»

Hva er en influencer? En influencer omtales også som opinionsleder eller påvirker, som kan være ekspert eller leder innenfor et gitt marked eller segment. Min personlige favoritt er «Levende reklameplakater». Influencere er i korte trekk personer og personligheter som tilbyr sin (digitale) posisjon og status – med det publikummet som følger med – til virksomheter som vil markedsføre og selge sine produkter, varer og tjenester via disse. Denne markedsføringsmetoden blir ofte omtalt som Influencer Marketing. (Kilde: hanspetter.info)

 

Så nå er vi i 2018 og jeg tok noen valg for 10 år siden og har endret meg.

Jeg endret meg ikke for å kunne klare å gjøre HELE NORGE fornøyd , men jeg bestemte meg for at det først og fremst var jeg selv som måtte like meg selv og behandle meg selv med respekt. Først da ville jeg bli behandlet med respekt. Og jeg var nødt til å bli flinkere til å sette grenser og å si nei.  Jeg stilte meg selv noen spørsmål. Hvem ønsker jeg å være og hvorfor er jeg på jorda? Hva gir meg mening? Hva er viktigst for meg?

Vi er over 5 millioner mennesker i Norge nå og det vil si at det er over 5 millioner mennesker som har ulike meninger om ALT. Mange har også meninger om meg uten å kjenne meg personlig. Spør deg selv fra hjertet når du leser igjennom dette blogginnlegget og svar ærlig til deg selv om du er helt perfekt? Lever du virkelig det livet du VIL leve eller føler du at du lever ett internett liv med sosiale medier der alt skal være «perfekt» og ett «vanlig» liv??Jeg innrømmer at jeg ikke er perfekt og at jeg fortsatt jobber med å  utvikle både meg selv og selskapet jeg har klart og bygge opp sammen med teamet mitt.

LEV DET LIVET DU ØNSKER OG VIL. IKKE BLAND DEG SÅ MYE OPP I HVA ALLE ANDRE GJØR. DU KAN IKKE GJØRE ALLE HAPPY! DET HAR INGEN ENNÅ KLART SÅ LENGE VERDEN HAR EKSISTERT. PRAKTISER POSITIV EGOISME OG TA VARE PÅ DEG SELV FØRST OG FREMST. TAR DU IKKE VARE PÅ DEG SELV HAR DU ETTERHVERT INGENTING Å GI. VI LEVER BARE EN GANG.. ANTAGELIGHVIS.. 😉

Det er en viktig ting jeg ønsker å rette fokusett på i dag og det er når journalister sover i timen og ikke har gjort sin research. Når jeg har jobbet beinhardt i 10 år for å endre meg selv, min merkevare og hva jeg står for ved å utdanne meg, hjelpe hundrevis av mennesker med positive endringer både fysisk og mentalt og en stressende journalist nærmest insisterer på å omtale meg som «blogger». Ja, jeg blogger. Men jeg er ikke først og fremst en «blogger».  Det var tydelig at journalisten ikke hadde gjort sin research i det hele tatt på hvem jeg er i dag og hva min profesjon og misjon i hovedsak er. Hun kunne bare tatt en rask titt på min Instagram. Journalisten kom heseblesende inn døren og jeg ble mildt sagt bekymret for hennes helse. Hun virket totalt uinteressert og hørte knapt på hva jeg sa. Hun virket desperat og sa det var så stress og vanskelig å få tak i folk. Men det var bra de fikk tak i meg da.. Den dag i dag omtaler flere medier meg fortsatt som tidligere modell. Det er 10 år siden mitt siste FHM cover og siden den tid har jeg nådd mange mål og utdannet meg til å bli fagperson. Ville de omtalt en lege som tidligere postbud? Eller advokaten for tidligere sommervikar på Lektern? Fortjener jeg ikke å bli behandlet med respekt?

Gjorde de bedre research tidligere og var det mindre stress da? Eller var jeg mer desperat etter oppmerksomhet og stilte få kritiske spørsmål? Hm..

Jeg innrømmer at jeg ser kaoset litt fra utsiden nå som jeg selv også har et liv utenfor media. Jeg er ikke en del av den indre kjerne i  «bloggverdenen» slik jeg opplever at mange er. Jeg har nok alltid vært en ”outsider”. Det er nok en «boble» på lik linje som når man er med i et realityshow eller når man er inne i en prestasjonsboble. Jeg skriver ikke først og fremst for å tjene penger på annonser. Jeg lever av min kunnskap og erfaring i mitt yrke og selskap LA Lifestyle hvor mitt team og jeg inspirerer og hjelper andre mennesker til å bli den sterkeste utgaven av seg selv.

Min opplevelse er at tempoet i dagens samfunn er så høyt at det går utover kvalitet og på bekostning av integritet. Mediene har vel også et ansvar? De skriver om at bloggere og influencers har et ansvar. Journalisten har gått utdannelse og når selv ikke de gjør jobben sin, men går på tvers av sine verdier og blir desperate etter overskrifter som selger har det gått for langt. Hva med redaktørenes ansvar? Redaktørene er de som presser freelancerne som desverre ikke rekker å ta igjen tapt tid. Det er bare 24 timer i døgnet.

Hva skjer med samfunnet? Hva skal vi gjøre? Mange tror jo på alt de leser!

I fjor feilsiterte en journalist i VG meg og overskriften i papirutgaven ble «JEG BRUKER HESTEDOP!»

Dette var ikke særlig positivt for min merkevare. Jeg har ALDRI brukt hestedop og jeg bruker INGEN form for dop den dag i dag. Jeg fronter Trening og helse!

Jeg ble også klistret opp på forsiden av Se og Hør med alle mine ekser med overskiften «Lene Alexandra gir opp kjærligheten» uten forvarsel. Jeg har IKKE gitt opp kjærligheten!

Begge mediene ovenfor har riktignok unnskyldt seg og jeg har tilgitt de, men skaden er skjedd.

Hva skjedde med respekt? Integritet og arbeidsmoral?

Jeg trodde mediene skulle være samfunnskritiske og stille godt forberedt etter å ha gjort sin research?  Jeg trodde de hadde stolthet i sitt yrke ? Jeg blir alltid imponert når jeg møter journalister som har integritet og behandler mennesker med respekt. Selv mener jeg det er de aller beste journalistene som også får de beste intervjuene og skriver de beste artiklene. Jeg håper flere velger å være mer nøye på å sjekke fakta og å oppretteholde sin faglige integritet framfor å være motivert av klikk.

Er det ok å omtale og behandle bloggere og influencers akkurat som man vil? Fortjener ikke alle mennesker å bli behandlet med respekt?

Hvordan løpe 5 km på 25 minutter?

Foto: Rolf Ørjan Høgset

Jeg er inne i en periode hvor jeg trener variert og mest for å ta vare på helsen. Jeg trener for mestring og treningsglede for øyeblikket. I den anledning har jeg begynt å løpe litt igjen og det føles godt å svette ut og kjenne endorfinrusen etter hver økt. Damn, så digg!

Når jeg trener liker jeg å sette meg noen mål for å holde motivasjonen oppe og et av målene jeg har satt  meg er å løpe 5 km på 25 minutter før sommeren. Dette gjør jeg for min egen del og ikke fordi jeg skal prestere i noe løp. Dette gjør jeg fordi jeg vet det gir meg mestring, bedre kondisjon og helse.

For å løpe 5 km på 25 minutter bør du ligge på en snittfart på ca 12 km/t.

 

Selv har jeg nå to til 3 løpeøkter i uken og det kan f.eks se slik ut:

Dag 1: Løp f eks 4 x 5 min på 90-95 % av makspuls. Her skal du løpe så raskt at du sliter med å puste.

Dag 2:  3 x 8 min intrevaller på ca 87-92 % av makspuls

Dag 3: 20-25 min kontinuerlig løping så fort du greier

Ta gjerne en pause på 48 timer mellom øktene.

 

Jeg gleder meg enormt til våren. Da skal jeg løpe langturer i skog og mark <3

Gotta <3 Runners High!