Etter å ha levd i 36 år og vært støttespiller for mange ulike mennesker i alle aldre som har tillit til meg og deler sitt privatliv med meg har jeg etterhvert lært at vi har alle våre opp og nedturer. Jeg har fått høre mange spennende historier i løpet av live og har selv skapt mange. Nettopp derfor skammer jeg meg ikke lenger om jeg blir syk eller om jeg har en dårligere periode enn ellers. Det er en del av livet. Livet er en berg og dalbane og vi må bare forsøke å gjøre det beste ut av enhver situasjon for å få maksimalt ut av det livet vi har fått utdelt. Når det er sagt er det som regel noe vi skal lære når vi får oss noen slag i trynet og det dukker opp noen humper på veien. Og jeg er tydelighvis en av de som skal lære MYE 😉 hehe..

Det er faktisk ingen som er på topp til enhver tid og jeg tror på at åpenhet hjelper mennesker. Det at vi deler erfaringer, kunnskap og snakker om «tabuer» gjør kanskje at flere tør og søke hjelp og at de ikke føler seg så alene og mislykket som jeg vet mange kan gjøre når de er syke. Man kan lett føle seg stakkarslig og makteløs når man er syk. Det hjelper ingenting å grave seg ned. Vi er nødt til å fighte her på jorden. Ingenting kommer servert på et sølvfat og ingen kan fikse deg. Vi må alle jobbe med vår mentale innstilling inne i vårt hode. Tro meg, jeg vet det ikke alltid er lett.  Det er ikke en selvfølge at du øter på velutdannede leger som følger med i tiden,  tar seg god tid og viser omsorg. Jeg tror at vi sammen er sterkere. Det er ikke nødvendighvis en lege eller psykolog som hjelper deg. Det kan vel så gjerne være en venn eller en helt ukjent for alt jeg vet. Når man blir syk faller det alltid noen fra og noen kommer til. Det er ikke alltid vi mennesker vet helt hvordan vi skal håndtere sykdom og kanskje vi til og med har mer enn nok med oss selv? Enkelte mennesker er der i medvind og andre er der i motvind. Du trenger uansett noen da vi ikke klarer alt alene, så tør å be om hjelp og ta imot den hjelpen du får. Jeg vet det ikke alltid er lett å vise sårbarhet, men det viser styrke og tørre. Hva er det verste om kan skje? Noen vil uansett aldri like deg enten du er i medvind eller motvind. Det som er viktig er at du lytter til din egen kropp og ditt indre. Gjør det som føles rett for deg og vær ærlig mot deg selv. Vi respekt ovenfor deg selv først og fremst. Vi må starte med oss selv. Vi har alle tidvis behov for hjelp enten vi liker å innrømme det eller ikke og de fleste av oss får en god følelse inni oss ved å hjelpe noen andre.

Ingen lever til enhver tid de perfekte livene som er printet på glossy pairer eller som postes på insta. Javisst kan det være perioder hvor ting faktisk er så «perfekt», men langt fra hele tiden. Det er ytterst sjeldent. Selv har jeg både hatt perioder i livet mitt som har vært «picture perfect» og jeg har vært nederst i mørket så dypt jeg kan komme. Dette har gjort meg til den jeg er i dag og jeg har fått en egen evne til å sette meg inn i andre menneskers situasjon. Opp igjennom livet mitt har jeg balansert mye mellom ytterpunkter.

I min hverdag snakker jeg med mennesker om alt fra sykdom som Kreft, diabetes, tarmproblemer, hjertefeil, ME. Psykiske lidelser som spiseforstyrrelser, sosial angst, depresjon, nymfomani, spille avhengighet, dopavhengighet, alkoholisme. Det er så mye mer enn trening jeg har jobbet med siden jeg startet som Personlig Trener i 2011. Jeg er åpen og høysensitiv på godt og vondt. Dette gjør at jeg har en egen evne til å få mennesker til å åpne seg, men det betyr også at jeg tidvis må trekke meg tilbake å ha alenetid for å beskytte meg selv og bygge opp min egen styrke så jeg kan fortsette å gjøre andre sterkere. Jeg fyller min krafttank alene. Jeg dømmer ingen og det skal mye til for å overraske meg. Jeg har hørt og opplevd det meste nå. Livet mitt har definitivt ALDRI vært kjedelig 😉

Da jeg havnet på sykhuset akutt i år februar med forstoppelse og forverring av min kroniske Lidelse Ulcerøs Kolitt fikk det meg til å tenke. Det endret meg. Jeg ble nødt til å endre mine tanker og hvordan jeg lever. Mitt fokus på mitt liv og framtiden endret seg. Siden jeg havnet på sykhuset har jeg knapt trent da jeg ble anbefalt å ta det med ro. Å trene hardt kunne forverre min tilstand. Jeg har kun gått rolige gåturer og trent Yin Yoga. Jeg har gått på stressmestringsworkshop og suksessmestringterapi. Jeg har endret mitt kosthold fullstendig fra high karb til high fat, kuttet ut laktose, gluten søtningsmiddel. Jeg koker grønnsakssupper på kraft, spiser feit frisk og fermenert mat. Jeg er nøye med å få i meg ekstra tilskudd av omega 3, magnesium, D vitamin,  kalium,probiotika, tabletter fra lege, movicol,  kalsium og jeg tar B12 sprøyter i ræva just in case ( Dette var ikke etter anbefaling fra lege. Bare noe jeg selv gjorde da jeg var 14 som jeg selv tror på). Og jeg drikker masse vann og er nøye med å få nok søvn og unngå stress. Det er garantert noe jeg har glemt, men hovedfokuset mitt nå er helsen og mitt utseende er  sekundært! Nå er det helsen som er viktigst og min tarmflora må stabilisere seg.

I do whatever it takes! 

Jeg får bare drite litt i utseendet mitt en periode og lytte til kroppen min rett og slett. Det er viktig kroppen får ro og finner tilbake til sin balanse og styrke.

Jeg leser bøker , får massasje, har gode og dype samtaler og ligger på sofaen og klemmer. Jeg gir kroppen min hva den trenger og begrenser arbeidsoppgavene. Jeg sier mer NEI og praktiserer positiv egoisme og utøver selvrespekt. Jeg har mer digital rehab. Jeg tror ikke internett er bra for oss i overdrevet grad. Videre har jeg fokus på å applaudere over min egen suksess og å si til meg selv hver dag hva jeg er takknemlig for.

Disse tiltakene har gjort at jeg nå er på bedringens vei. Det er fort gjort og få lyst til å gi bånn gass når man merker energien er i ferd med å komme tilbake, men heldighvis har jeg nå en som holder meg i tøylene <3

I april starter jeg å jobbe mer med PT og coaching en til en med personlig igjen. Dette er noe jeg virkelig har savnet da det gir meg mye og dette gleder jeg meg enormt mye til. Back to basic <3 Jeg har blitt bomba med emailer siden jeg sa jeg hadde kapasitet til å ta inn 10 personer over en 6 ukers periode. Det gjør meg rørt og glad. For er det noe jeg virkelig brenner for så er det å inspirere og hjelpe andre. Det å se mennesker blomstre og vokse. Det gir livet mitt mening og det gjør at jeg føler meg verdifull. Det er det som er min misjon her på jorda og det jeg lever for. Jeg måtte bare ta en liten pause for å hjelpe meg selv da jeg ble syk, men så fantastisk det skal bli å fortsette  å bidra til at andre når sine mål og blir den sterkeste utgaven av seg selv <3

Foto: Fasaden til bygget der jeg bor – My home sweet home <3

Jeg er takknemlig for å ha mitt eget lille trygge hjem hvor jeg kan senke skuldrene og samle energi

Jeg er takknemlig for at jeg har venner som støtter meg både i medgang og motgang

Jeg er takknemlig for at jeg har en mor som har lært meg at ingenting kommer gratis her i verden. Er det noe jeg ønsker i livet mitt er jeg nødt til å jobbe for det.

Jeg er takknemlig for å ha dyktige mentorer og fagpersoner som jeg kan kontakte når jeg selv ikke finner svaret og trenger sparre for å komme fram til en løsning.

Jeg er takknemlig for å ha verdens kuleste bestemor fra Nord Norge, som er like sprudlende og blid selv om hun begynner å dra på åra. Hun er rett fra levra og sier ting rett ut som det er

Jeg er takknemlig for at jeg har mat på bordet hver dag

Jeg er takknemlig over at jeg får jobbe med det jeg brenner for

Jeg er takknemlig for at jeg har en dyktig og blid vaskehjelp som gjør min hektiske hverdag enklere

Jeg er takknemlig for alle mulighetene jeg får til å delt på og være med på spennende ting

Jeg er takknemlig over alle som har tatt kontakt og ønsket hjelpe meg da jeg viste sårbarhet og fortalte jeg var syk

Jeg er takknemlig over alt jeg lærer hver eneste dag

Jeg er takknemlig for alle menneskene som gir meg nærhet og kjærlighet og ser meg som det menneske jeg er

Hva er du takknemlig for?

Foto: littsmartere.com

Noen saker får man bare ikke repetert mange nok ganger og da jeg nå havnet akutt på sykhuset ble jeg påminnet på viktigheten av å drikke nok vann. Det er like mange svar på hvor mye vann du skal drikke i løpet av en dag som det er mennesker å spørre. Veldig mange liker å tro at de vet sannheten. Selv mener jeg at det er som med det meste annet. Individuelt! Vi må lytte til våre kropper!

De fleste trenger ca. to liter vann per dag. Deler av denne væsken kan imidlertid komme fra fuktig mat du spiser, som kokt pasta, ris og frukt. Det er også individuelt hvor mye væske hver av oss trenger. Dette avhenger blant annet av størrelse på kroppen, luftfuktighet og klima der du oppholder deg, og i tillegg har det betydning hvor mye du trener og svetter, sier Therese F. Mathisen.

Hvorfor drikke nok vann med sitron?

– Sitron virker styrkende på immunforsvaret. På grunn av de store mengdene vitamin C som finnes i sitronen, er den gull verdt for å styrke immunforsvaret og forhindre sykdom, for syke vil vi jo ikke bli.

– Sitronsaften sørger for at avfallsstoffer skylles ut og at du KAN slippe en oppblåst mage.

-Sitronvann kan ha gunstige effekter på betennelser i kroppen.  Syren fra sitronen kan trekke urinsyre fra leddene.

– Sitronen inneholder både vitamin C og askorbinsyre, som er viktig for et friskt skjelett og for å komme seg til hektene etter skader og sykdom.

– Lukten av sitron skal få deg til å slappe av og senke skuldrene. Sitron skal også være godt for den mentale helsen, takket være kaliumet som finnes i sitron.

– Sitronen inneholder mye kalium. Kalium skal styrke hjernen og nervesystemet. Har du lite kalium, vil du kunne være mer disponert for angst og depresjon. Så få i deg noen sure sitroner 😉

– Dagen derpå: Her snakker vi nyttig tips for alle som har lett etter en mirakelkur mot det kroppslige ubehaget vi ofte føler dagen etter en kveld ute. Sitronvannet vil ha en rensende effekt og dermed hjelpe magen din når den lider dagen derpå.

– Bedre fordøyelse: Sitronen hjelper leveren med å hjelpe leveren med å produsere syre som trengs for at fordøyelsen skal fungere normalt, og inneholder vitaminer og mineraler som gjør at vi holder giftstoffer borte fra fordøyelseskanalen.

–  Sitronen er vanndrivende.  Dette gjør at du naturlig nok må på do oftere. Giftstoffene i kroppen drives derfor raskere ut enn ellers.

– Vi trenger vann for at fordøyelsen og tarmene våre skal fungere normalt.

Så sørg for å få i dere nok vann alle sammen!

Foto: Quicklime

Det er ikke akkurat med et rør oppi ræva man har lyst til å starte helgen, men i dag var dagen for Kolonoskopien på Diakonhjemmet kommet i Oslo i håp om å få noen klare svar. En kolonoskopi er en undersøkelse hvor man fører et rør med et kamera på ca 70 cm opp i endetarmen og du kan se innsiden av tarmene dine på storskjerm.

Jeg hadde ikke gjort denne undersøkelsen siden jeg var 14 år gammel og fikk påvist diagnosen Ulcerøs Kolitt. Når man har denne kroniske lidelsen skal man helst gå jevnlig til kontroll for å forsikre seg om at man ikke risikerer få kreft i tarmen. Selv fikk jeg beskjed 14 år gammel at jeg kunne få kreft om jeg ikke tok 6 tabletter daglig. Som 14 åring var dette en ganske så dramatisk beskjed å få og dette gjorde at jeg droppet å ta tabletter og bestemte meg for at det legen sa var bare tull. Nå i voksen alder tenker jeg at dette KAN ha vært risikabelt. Denne episoden resulterte den gang i at jeg startet å lese meg opp og forsøkte leve så sunt som overhodet mulig. Dette er en av flere grunner til at jeg har så stor lidenskap for helse. Jeg var hardere rammet av sykdommen da jeg først ble syk, men har greid å holde sykdommen i sjakk ved å ha fokus på en sunnere livsstil hvor jeg har forsøkt unngå for mye stress, holdt meg unna laktose og gluten, samt alkohol, sukker, kaffe og søtningsmiddel bare for å nevne noe.  Jeg har også vært aktiv og generelt forsøkt å være flink til å lytte til egen kropp.

Da jeg tok kolonoskopi 14 år gammel var jeg uheldig å treffe på en usympatisk lege som ikke tok særlig hensyn og kjørte røret opp i endetarmen uten å forklare noesomhelst. Han var rett på sak og jeg følte meg voldtatt i ræva.  Han eide ikke sympati og dette ble derfor en traumatisk opplevelse for meg. Derfor gruet jeg meg enormt til undersøkelse i dag og ba om både smertestillende og beroligende. Jeg begynte grine med en gang jeg kom da jeg følte meg utrolig svak.  Det er en påkjenning og gå rundt med en «gravidmage» når man ikke er gravid og vi mennesker trenger å ha en sunn tarmhelse for å ha det bra. Akkurat nå må jeg innrømme at jeg ikke har særlig lyst til å gå ut. Føler meg helt jævli. Hjernen og tarmene henger sammen og det sendes mange flere signaler fra tarmene til hjernen enn motsatt. Som Hippokrates sa «All sykdom starter i tarmen». Jeg har vært kraftig forstoppet den senere tiden og lette febrilsk på internett etter informasjon om hvorfor. Jeg er en hvorfor person som  liker å vite hvorfor ting skjer og samtidig finne en løsning på problemet. Kunnskapen min har definititvt økt på fagfeltet mage og tarm og jeg kjenner meg mer inspirert enn noensinne. Mage og tarm er jo SÅ spennende. Det er tydelig at en del leger ikke har så mye informasjon om temaet eller hvertfall ikke ønsker å bruke tiden sin på å dele kunnskap. Dette er synd. Det er foreløpig gjort for lite forskning rundt emnet. Mange mennesker er frustert. Det merker jeg bare på hvor mange meldinger jeg har blitt bombadert med den senere tiden etter at det ble skrevet om min kroniske sykdom i media.

Medisiner derimot får man raskt skrevet ut. Det er hektisk i helsevesenet føles det som. Derfor er det utrolig viktig å ta eierskap til sin egen helse, lese seg opp og stå på krava.

Desverre fungerte ikke avføringspreparatene jeg fikk beskjed om å ta før undersøkelse  i dag og derfor fikk ikke Gastroenterolog Njaal Stray gjort undersøkelse helt opp til 70 cm oppi tarmen. Han kunne desverre ikke komme lenger opp en 35 cm. Derfor må jeg bli innkalt til ny undersøkelse i løpet av et par måneder. Uff, jeg som hadde håpet å få dette ut av verden i dag. Jeg kjenner meg slapp i tillegg til at jeg har vondt i leddene. Ikke akkurat supergirl shape med andre ord. Han sa riktignok at jeg var heldig som hadde en midlere form av Ulcerøs Kolitt og den neste kolonoskopien var mest for ordens skyld fikk jeg inntrykk av. Jeg har fått en del kommentarer på instagram i det siste på at jeg gir feilaktig informasjon. Dette mener jeg at jeg ikke har. Ulcerøs Kolitt og Crohns er meg bekjent autoimmune sykdommer som stort sett bør behandles medmedisiner, mens IBS ( Irritert tarm) kan holdes i sjakk med et tilpasset kosthold. Jeg trodde på grunn av disse kommentarene at jeg kunne ha fått nok en feildiagnose, men Gastroenterolog Njaal Stray kunne bekrefte at når jeg har en mildere form for Ulcerøs Kolitt kunne jeg også holde sykdommen i sjakk om jeg var flink til å leve en sunn livsstil. Det gjør noe med deg og bli syk når du er så ung. J

Sykesøstrene var veldig forståelsesfulle i dag og legen virket uten tvil kompetent. Bare så synd han hadde så kort tid. Jeg hadde håpet å få stille flere spørsmål og få lære mer siden jeg er så kunnskapstørst. Han hadde jobbet med sykdommen i årevis , men hadde fortsatt ingen fasit når det kom til ernæring. Det var veldig individuelt mente han. Rådene han ga var typ de samme som jeg har skrevet ovenfor. Han gikk ikke i detalj desverre.

Jeg hadde nå betennelse i nedre del av tarmen og fikk derfor stikkpiller for dette for å regulere det samtidig som jeg fikk avføringspreparater. Legen ville ikke gi noe særlig begrunnelse eller forklare så mye. Selv antar jeg at forstoppelsen kom trolig av betennelsen og at det er stressrelatert. Legen mente magen ville gå ned i løpet av 2-3 uker med preparatene jeg har fått. Ingen quick fix med andre ord. Well, as you may know. «Easy come easy go» . Så jeg blir nødt til å ta det med ro noen uker til før jeg gir gass. Dette er selvfølgelig kjedelig for meg som har så mye ansvar og mange jern i ilden. Jeg stod akkurat klar for å hoppe inn et et nytt prosjekt utenfor komfortsonen, men det får vente. Helsa først <3 Heldighvis er mitt team og mine samarbeidspartnere informert og jeg har delegert bort alle oppgaver slik at jeg nå kan  ha full fokus på å lytte til min egen kropp.

Jeg tenkte skrive litt mer om hvilke tiltak jeg gjør i et senere innlegg.

Tuusen takk for alle lykkeønskninger i dag. Dere er fantastiske 🙂

I morgen skal jeg dra på Kostholdskonferansen med to av jentene på teamet for å øke vår kompetanse om tarmhelsen. Det blir meget interresant!

Jeg er fortsatt redusert og det kommer nok til å ta litt tid før jeg er tilbake til mine Supergirl krefter og kan sprudle slik jeg pleier. Takk for at dere forstår <3

Nå er det viktig at jeg «walk the talk» og practice what I preach. Lytte til kroppen og praktisere «me time» og positiv egoisme». Bra Nok!

GOD HELG!

<3 LA <3

Foto: Fra jeg ble akutt innlagt på Diakonhjemmet forrige uke

 Det er mange som spør hvordan jeg har det og jeg setter enormt pris på all kjærlighet og omsorg. Alle som har vært syke vet jo at man ikke akkurat føler seg som den sterkeste utgaven av seg selv akkurat da. Jeg synes det er viktig å vise flere sider av meg selv og å vise menneskelighet. Sykdom er også en del av livet. Selv om jeg er en offentlig person er jeg bare et menneske. Jeg er ikke en maskin eller et Supermenneske som ikke har følelser eller som aldri blir syk. Tvert imot har jeg vært en del uheldig opp igjennom livet mitt selv om jeg også har vært heldig. For meg er det viktigere å dele mine erfaringer og min kunnskap til å inspirere og hjelpe andre enn at jeg framstår som en perfekt barbiedukke. Da kunne jeg likesågodt forsatt «boobsreisen» videre fra 2008 framfor å gjøre en endring.

I mange år slet jeg med å vise sårbarhet og å be om hjelp. Jeg strebet etter perfeksjonisme og følte det var svakhet og be noen om hjelp eller å innrømme at alt ikke var perfekt. Det siste året har jeg vært enormt heldig å ha noen viktige støttespillere i mitt liv som har gitt meg trygghet. Disse personene har lært meg at det faktisk er noen som er til å stole på og som jeg kan be om hjelp. Det er noen mennesker som er der på både gode og dårlige dager. Det finnes faktisk til og med de som kun kommer når de ser jeg har utfordringer i livet. Så akkurat nå har jeg fått en del telefoner fra mennesker jeg ikke ser så ofte. Det varmer <3

Jeg har ingen problemer om å snakke om min kroniske lidelse «Ulcerøs Kolitt». For jeg er fortsatt bra nok. Jeg trenger bare få hjelp av spesialister og hvile litt. En av grunnene til at jeg nok føler meg såpass komfortabel når det kommer til å snakke om dette er nok fordi jeg har hjulpet utallige mennesker i endringsprosesser hvor de har hatt ulike fysiske og mentale utfordringer siden jeg startet som personlig trener i 2012 og senere som coach. Jeg VET at vi alle har et liv bak fasaden 😉 Jeg håper allikevel at jeg er tilbake til mine Supergirl krefter om ikke så altfor lenge. Som leder kjenner jeg virkelig på ansvaret og jeg føler det er mange som trenger meg. Det er fint å vite, men samtidig er jeg nå nødt til å ta tiden til hjelp. Teamet mitt styrer skuta mens jeg er borte og de brenner alle sammen for å bidra til at du er den sterkeste utgaven av deg selv. Jeg føler meg heldig som er omringet av kunnskapsrike og omsorgsfulle coacher som brenner for det samme som jeg.

Jeg satser på at dette ikke er noe alvorlig og at dette kun er en liten hump i veien. Tross sykdommen føler jeg meg utrolig inspirert og det er så spennende å lese meg opp mer på mage og tarm. Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde denne kroniske lidelsen, men så utrolig spennende det er å lære mer om dette. Da jeg fortalte om dette fikk jeg utallige meldinger fra dere og da forstod jeg at vi er ikke alene. Samtidig trenger vi å få mer fokus rundt sykdommen og dele kunnskap slik at flere kan tørre be om hjelp. En del mennesker synes det er flaut og skammer seg over å ha denne sykdommen. Noen stenger seg inne og går ikke ut. Jeg må si at denne hendelsen har gjort meg enda mer ydmyk, empatisk og forståelsesfull. Livet byr på opp og nedturer. Det er sikkert og visst. Men det som ikke knekker oss gjør oss sterkere.

Dessuten skjer ting for en grunn. Vi har lenge snakket om at vi ønsker å endre fokuset til LA Lifestyle vekk fra Bikinifitness. ( Hvorfor vi ønsker jobbe mindre med Bikinifitness kan jeg skrive mer om senere). Det at jeg nå havnet akutt på sykehuset gjorde noe med meg. Det føltes som et tegn.  Nå endrer både jeg og selskapet fokuset fra Bikinifitness til helse. Dette betyr ikke at vi ikke tar på oss kunder som ønsker å jobbe mot prestasjonsrettede mål. Vi har kunnskapen og tar alle våre kunder på alvor enten de ønsker stille i fitness eller ønsker tilrettelagt kosthold og treningsplan  hvor de trenger hjelp med helserelaterte utfordringer. Saken er faktisk den at vi har kunder over hele Norges land fra 18 til 60 og de er svært få av våre kunder som ønsker å stille i fitness. Så nå ønsker vi å jobbe mer rettet mot jenter flest. Vi fungerer som støttespillere for våre kunder og hjelper de med utfordringer i livet. Vi er opptatt av å se hele mennesket. Dette kan være alt fra mentale utfordringer, vektnedgang, livsstilsendring, diabetes, mage og tarm, bli sterkere.

Det føles veldig riktig å fokusere på helsen. For når alt kommer til alt som har vi ingenting uten helsen. Ingen helse ingen livskvalitet! 

I morgen skal jeg inn på sykhuset igjen og gjennomgå en undersøkelse( Kolonoskopi) hvor jeg får et rør med kamera oppi ræva og hvor vi kan se alt på storskjerm. JIPPI! NOT!  Sist gang jeg gjorde det som 14 åring var legen uforsiktig å dyttet røret oppi ræva uten å være særlig forsiktig. Grunnet den traumatiske hendelsen har jeg ikke turt gjøre den siden da..Så wish me luck!

Jeg har skrevet litt fakta om sykdommen under for de av dere som er nysgjerrige. Min fastlege printet ut en del info fra Norsk elektronisk legehåndbok til meg.

——————————————————————————————————–

Hva er Ulcerøs Kolitt?

Ulserøs betyr sårdannende. Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som rammer endetarmen og nedre deler av tykktarmen, men sykdommen kan angripe hele tykktarmen.

Ulcerøs Kolitt er en kronisk betennelsessykdom ( inflammatorisk sykdom) i tarmen. Tilstanden kan være vanskelig og diagnostiere fordi symptomene kan ligne på andre tarmsykdommer som f.eks bakterieinfleksjoner i tarmen eller Crohns sykdom som er en annen kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

Ulcerøs Kolitt påvises oftest blant personer i alderen 15-40, men både barn og eødre mennesker kan noen ganger utvikle sykdommen. I befolkningen forekommer Ulcerøs Kolitt hos 2-3 av 1000 personer. Antall nye tilfeller pr år er ca 14/100.000 i Norge.

Årsak:

Årsaken er ukent. Den mest populære teorien er at kroppens immunsystem ragerer på et hittil ukjent virus eller en bakterie og utvikler antistoffer som ved en feil angriper celler i tarmens slimhinne. Dermed oppstår en kronisk betennelse.

Arvelige faktorer spiller trolig en rolle. Psykisk stress og andre sykdommer er ikke en årsak til Ulcerøs Kolitt, men de kan ofte føre til oppblussing av symptomene.

Symptomer:

De vanligste symptomene ved Ulcerøs Kolitt er magesmerter og blodig diaré. Du kan også oppleve slapphet, vekttap, nedsatt matlyst,  blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.

Omkring halvparten har milde plager. Andre kan oppleve feber, blodig diaré, kvalme og kraftige magesmerter. Hos ca 25% kan også leddbetennelser, øyebetennelser, leversykdom, beinskjørhet , hudutslett, anemi ( nedsatt blodprosent) og nyrestein oppstå.

Kolonoskopi er den undersøkelsen som brukes for å kunne stille en sikker diagnose. Koloskopet er et bøyelig fingertykt rør med påmontert ly og kamera som gjør at bildene inne i tarmen kan vises på storskjerm. Skopet føres inn i endetarmen og videre oppover gjennom hele tykktarmen. Dette gir legen mulighet til å granske slimhinnen, se etter betennelsesforandringer og sår i hele tykktarmen. Det er vanlig å knipe av små vevsprøver ( biopsier) fra slimhinnen med en tang som føres gjennom en egen kanal i skopet. Disse vevsbitene studeres i mikroskop og er av avgjørendre betydning for å skille Ulcerøs Kolitt fra Crohns sykdom.

Behandling:

Målet med behandlingen er å avbryte akutte anfall og å forebygge tilbakefall. Kirurgi er den eneste behandlingen som kan helbrede tarmsykdommen. Akutte episer med Ulcerøs Kolitt kan være både farlige og plagsomme, og de krever ofte intensiv behandling på sykehus. Hos noen personer utløses symptomene av visse typer mat. Ved å unngå disse matslagene kan de til en viss grad være i stand til å kontrollere sykdommen. Det dreier seg særlig om sterkt krydret mat og melkeprodukter. Hver person opplever sykdommen på hver sin måte. Derfor er det avgjørende å tilpasse behandlingen individuelt. Psykologisk og følelsesmessig støtte vil være veldig viktig.

Noen pasienter vil ha gode perioder i noen måneder og år der symptomene er borte. Men hos de fleste vil symptomene komme tilbake. I behandling brukes først og fremst 2 typer medisin: Kortisol og mesalazin. Medisinene finnes både i tabletter og til lokalbehandling ( klyster) i tarmen. Ved mer uttalt sykdom benyttes behandling emd omminmodulerende medikamenter som azatioprin og tumornekrosefajtor alfa-blokkere. Ved langvarig forløp eller ved svært alvorlig tarmbetennelse kan man være nødt til å fjerne tykktarmen.

Prognose:

Etter det første akutte anfallet blir de fleste pasienter symptomer en kortere eller lenger periode. De aller fleste har et eller flere tilbakefall i løpet av en 10 årsperiode. Noen få  har mer eller mjindre kontinuerlige plagsomme symptomer som ikke lindres av medisin. Hos disse er operasjon ofte den beste løsningen.

Hos noen oppstår en akutt alvorlig tilstand som krever intensiv behandling og mange ganger akutt operasjon. Etter mer enn 10 år med sykdommen er risikoen for å utvikle tykktarmskreft noe økt. Det er sannsynlighvis av betydning at du får tilbud om et kontrollopplegg for tidlig påvisning av eventuell tykktarmskreft.

Ønsker du tilrettelagt treningsplan og diett? Ta kontakt på webcoaching@lalifestyle.no 

Takk for all positiv energi <3

LA

Kilde: Norsk elektronisk legehåndbok

Foto: Jørgen Orlin / I dag 🙂

Det har vel aldri vært noen hemmelighet at ekstreme overskrifter og sex selger. Blondiner med store pupper og katastrofer selger blader og genererer klikk som igjen gir annonsepenger og økt bunnlinje. Selv har jeg vært et intervjuobjekt som samarbeidet med mediene og bidratt til å generere flere klikk i mange år. Tidligere stilte jeg nok ikke like mange kritiske spørsmål og mitt fokus var først og fremst på å skape de største overskriftene ved å si dumme ting og å overraske ved å gjøre kontroversielle ting. Målet mitt  var å provosere og å få maksimal oppmerksomhet for å få et kjent merkenavn og kunne følge barndomsdrømmen min om å bli artist. Budskapet den gangen var ikke det viktigste nødvendigvis. Jeg var ung og uerfaren og valgte derfor samarbeide med Christer Falck som jeg møtte da jeg ble headhuntet til Robinsin på TV3. Han var en jeg så veldig opp til og stolte mye på.  All pr god pr. Opp og fram var strategien den gang.  Jeg bare lot meg styre som en fjernstyrt Barbie og gjorde så og si hvasomhelst for å komme opp og fram. Jeg lot media styre livet mitt. De vekket meg ofte om morgenen og ringte meg sent på kveld. En gang ringte til og med en av Norges største aviser og spurte om jeg kunne kjøre i grøfta så de hadde noe å skrive om. Tidligere ville jeg nok også gjort det. Jeg var styrt av overlevelse og hadde ikke like mange grenser den gangen.  Selvtilliten min var ikke like høy og jeg sa sjelden nei. Jeg  målte min verdi i antall medieoppslag og puppestørrelse. Men da jeg fikk den telefonen om å kjøre ut i grøften hadde jeg bestemt meg for å gå videre i livet mitt og derfor takket jeg nei. Det var et viktig vendepunkt i livet mitt. Jeg forstod at det hadde gått for langt.

Jeg ønsket å øke min kunnskap for å ha flere bein å stå på. Jeg ønsket mer substans og mening. Altfor mange ganger hadde jeg gått på tvers av mine verdier og jeg hadde mistet meg selv. Hvem var jeg? Jeg ønsket å stå for noe annet enn en blondine med store pupper som spilte på sex og gjorde hvasomhelst for å komme opp og fram. Vel, det var hvertfall det imaget jeg selv hadde vært med på å bygge opp sammen med christer Falck og media med alle mediastunts og galskap. Riktignok hadde jeg den gangen også hadde store ambisjoner og jobbet fokusert for å nå mine mål. Jeg selv skammer meg ikke over den jeg var den gangen. Jeg jobbet beinhardt og var bevisst mine valg. Det var på tide å gjøre en endring. Hvem var jeg egentlig? Og hvem ønsket jeg å være? Jeg satt meg i førersetet og tok kontroll over mitt eget liv.

Siden 2008 har jeg vært igjennom en stor endring og i dag er jeg gründer, eier og leder av eget selskap LA Lifestyle, DNCF sertifisert coach, personlig trener, mental trener, forfatter av boken BRA NOK! og kostholdsveileder. Det var mange som ikke hadde troen på meg da jeg i 2008 fjernet silikonen, kastet meg ut i «Skal vi danse» på TV2 som jeg vant.  Det var mange som ikke hadde troen på at jeg ville greie å endre meg. Det motiverte meg mer enn noensinne da jeg trigges av å gjøre det umulige mulig. Jeg ønsket å bli en sterk selvstendig kvinne som stod på egne bein. Jeg ønsket å være et forbilde som viste mer menneskelighet og som viste at det var mulig å gjennomføre endringer i livet sitt om man vil det sterkt nok. Samtidig ønsket jeg at det var et mindre skille mellom den jeg var i offentlighetens lys og privat. Jeg ønsket å være mer autentisk.  Det handlet om noe større enn meg selv. Jeg følte et kall og en misjon. Jeg forstod at jeg var kommet til jorda for å hjelpe. Og nettopp derfor skulle jeg dele min kunnskap og mine erfaringer.

Altfor lenge hadde jeg vært fanget av å strebe etter perfeksjonisme og å leve opp til et perfekt ytre jeg aldri klarte leve opp til. Det var jo umulig å se ut som et retusjert bilde til enhver tid. Den gangen kunne jeg ikke gå ut om en negl var knekt eller jeg hadde ettervekst. Dette resulterte i at jeg aldri følte meg bra nok og at selvfølelsen stadig ble dårligere uansett hvor flott fasaden så ut.

Jeg ønsket å bli en rollemodell som inspirerte andre til å være en sterkere utgave av seg selv ved å gå foran ved å og være meg selv. For jeg tror at vi mennesker er den sterkeste utgaven av oss selv når vi lever i tråd med våre verdier. Det finnes ingen fasit hvordan vi skal leve våre liv. Det er vi selv som skaper våre liv og vår framtid.

Jeg er for frihet til å være seg sjæl og respekt for ulikheter! Jeg følger antijanteloven og er STERKT imot mobbing!

I mange år har jeg jobbet i motvind og jeg er vant med å være førsteside en dag og glemt neste dag. Den ene dagen er du inn og den andre dagen er du ut. Det er en del av å være en offentlig person. Man må lære seg til å innse at man ikke er den viktigste til enhver tid og at journalistene ofte styres av det som gir mest klikk. ”Jeg forstår jo også deres jobbhverdag selvfølgelig etter å ha samarbeidet med de i ca. 15 år av mitt liv. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og nettopp derfor ser jeg på det som en fin bekreftelse at jeg nå er så heldig å få bli nominert til topp 5 influencers i «Vixen Influencer awards 2018» i katogorien «Trening og helse». Dette er en fin annerkjennelse jeg er takknemlig for. Jeg har ingen forventninger om å vinne. Alle som er i finalen er verdige vinnere og for meg er det en ære nok i seg selv at jeg er nominert. Tusen takk til alle dere som har stemt på meg <3 Jeg føler at jeg stadig oftere blir sett for den jeg er i dag og det tror jeg nok er noe vi alle har behov for å bli. Dette er nok en bekreftelse på at valget jeg tok i 2008 var rett. Jeg var livredd da jeg tok valget om å fjerne silikonen, kaste meg ut i Skal vi danse og gjøre en endring. Silikonpuppene var det eneste jeg følte jeg hadde av verdi. Jeg visste hva jeg hadde, men jeg ante ikke hva det skulle bli av meg. Jeg hadde gått på tvers av verdiene mine altfor mange ganger og jeg så ingen annen mulighet enn å kaste meg utenfor komfortsonen og komme meg videre i livet mitt.  Det er nå 10 år siden jeg startet endringen og jeg er fortsatt inne i en endringsprosess. Det kommer jeg forhåpentlighvis til å være gjennom hele livet.   Det har ikke vært lett og jeg har hatt tilbakefall flere ganger. Slik er det å gå igjennom endringer. Det er krevende å gå fra å være «Boobs Lene » til å bli respektert som fagperson, gründer, eier og leder av eget selskap. Jeg opplever den dag i dag etter 10 år fortsatt å bli forhåndsdømt og satt i bås. Da jeg startet legge ut treningstips fikk jeg masse kritikk fra bedrevitere og andre mennesker som tydelighvis ikke ønsket at jeg skulle lykkes. Men sjalusi har jeg levd med hele livet. Dette gjorde at jeg fikk lyst til å øke min kunnskap ytterligere.  Jeg har jobbet målrettet hele veien for å endre meg selv fra innsiden og ut. Jeg ønsket å fronte noe jeg kunne stå for og Trening og helse er noe som alltid har vært en stor del av meg og noe jeg virkelig brenner for. Jeg føler det er min misjon på jorda og gjøre andre bedre.  Jeg var stolt av Lene med store silikonpupper, som gjorde  suksess utover Norges landegrenser , jeg var stolt av å være fitnessqueen som vant og sanket flere pokaler, jeg var stolt av å vinne Skal vi danse, jeg er stolt over å eie, gründe og lede eget selskap, jeg er stolt over å tørre være ærlig og snakke om tabutemaer andre ikke snakker om og jeg er stolt over å være et forbilde innen trening og helse med påvirkningskraft. Det gir meg enormt mye glede og mening å få jobbe med det jeg brenner for. Det å inspirere og hjelpe mennesker med positive endringer i sitt liv så de kan bli den sterkeste utgaven av seg selv gir meg livsglede jeg føler meg verdifull. I Norge skal vi jo helst ikke være stolt!

Men jeg jobber for å utrydde Norges største folkesykdom janteloven og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal være stolt av oss selv og egne prestasjoner.

Mange av dagens forbilder er «bloggere» eller såkalte «influencers»

Hva er en influencer? En influencer omtales også som opinionsleder eller påvirker, som kan være ekspert eller leder innenfor et gitt marked eller segment. Min personlige favoritt er «Levende reklameplakater». Influencere er i korte trekk personer og personligheter som tilbyr sin (digitale) posisjon og status – med det publikummet som følger med – til virksomheter som vil markedsføre og selge sine produkter, varer og tjenester via disse. Denne markedsføringsmetoden blir ofte omtalt som Influencer Marketing. (Kilde: hanspetter.info)

Så nå er vi i 2018 og jeg tok noen valg for 10 år siden og har endret meg.

Jeg endret meg ikke for å kunne klare å gjøre HELE NORGE fornøyd , men jeg bestemte meg for at det først og fremst var jeg selv som måtte like meg selv og behandle meg selv med respekt. Først da ville jeg bli behandlet med respekt. Og jeg var nødt til å bli flinkere til å sette grenser og å si nei.  Jeg stilte meg selv noen spørsmål. Hvem ønsker jeg å være og hvorfor er jeg på jorda? Hva gir meg mening? Hva er viktigst for meg?

Vi er over 5 millioner mennesker i Norge nå og det vil si at det er over 5 millioner mennesker som har ulike meninger om ALT. Mange har også meninger om meg uten å kjenne meg personlig. Spør deg selv fra hjertet når du leser igjennom dette blogginnlegget og svar ærlig til deg selv om du er helt perfekt? Lever du virkelig det livet du VIL leve eller føler du at du lever ett internett liv med sosiale medier der alt skal være «perfekt» og ett «vanlig» liv??Jeg innrømmer at jeg ikke er perfekt og at jeg fortsatt jobber med å  utvikle både meg selv og selskapet jeg har klart og bygge opp sammen med teamet mitt.

LEV DET LIVET DU ØNSKER OG VIL. IKKE BLAND DEG SÅ MYE OPP I HVA ALLE ANDRE GJØR. DU KAN IKKE GJØRE ALLE HAPPY! DET HAR INGEN ENNÅ KLART SÅ LENGE VERDEN HAR EKSISTERT. PRAKTISER POSITIV EGOISME OG TA VARE PÅ DEG SELV FØRST OG FREMST. TAR DU IKKE VARE PÅ DEG SELV HAR DU ETTERHVERT INGENTING Å GI. VI LEVER BARE EN GANG.. ANTAGELIGHVIS.. 😉

Det er en viktig ting jeg ønsker å rette fokusett på i dag og det er når journalister sover i timen og ikke har gjort sin research. Når jeg har jobbet beinhardt i 10 år for å endre meg selv, min merkevare og hva jeg står for ved å utdanne meg, hjelpe hundrevis av mennesker med positive endringer både fysisk og mentalt og en stressende journalist nærmest insisterer på å omtale meg som «blogger». Ja, jeg blogger. Men jeg er ikke først og fremst en «blogger».  Det var tydelig at journalisten ikke hadde gjort sin research i det hele tatt på hvem jeg er i dag og hva min profesjon og misjon i hovedsak er. Hun kunne bare tatt en rask titt på min Instagram. Journalisten kom heseblesende inn døren og jeg ble mildt sagt bekymret for hennes helse. Hun virket totalt uinteressert og hørte knapt på hva jeg sa. Hun virket desperat og sa det var så stress og vanskelig å få tak i folk. Men det var bra de fikk tak i meg da.. Den dag i dag omtaler flere medier meg fortsatt som tidligere modell. Det er 10 år siden mitt siste FHM cover og siden den tid har jeg nådd mange mål og utdannet meg til å bli fagperson. Ville de omtalt en lege som tidligere postbud? Eller advokaten for tidligere sommervikar på Lektern? Fortjener jeg ikke å bli behandlet med respekt?

Gjorde de bedre research tidligere og var det mindre stress da? Eller var jeg mer desperat etter oppmerksomhet og stilte få kritiske spørsmål? Hm..

Jeg innrømmer at jeg ser kaoset litt fra utsiden nå som jeg selv også har et liv utenfor media. Jeg er ikke en del av den indre kjerne i  «bloggverdenen» slik jeg opplever at mange er. Jeg har nok alltid vært en ”outsider”. Det er nok en «boble» på lik linje som når man er med i et realityshow eller når man er inne i en prestasjonsboble. Jeg skriver ikke først og fremst for å tjene penger på annonser. Jeg lever av min kunnskap og erfaring i mitt yrke og selskap LA Lifestyle hvor mitt team og jeg inspirerer og hjelper andre mennesker til å bli den sterkeste utgaven av seg selv.

Min opplevelse er at tempoet i dagens samfunn er så høyt at det går utover kvalitet og på bekostning av integritet. Mediene har vel også et ansvar? De skriver om at bloggere og influencers har et ansvar. Journalisten har gått utdannelse og når selv ikke de gjør jobben sin, men går på tvers av sine verdier og blir desperate etter overskrifter som selger har det gått for langt. Hva med redaktørenes ansvar? Redaktørene er de som presser freelancerne som desverre ikke rekker å ta igjen tapt tid. Det er bare 24 timer i døgnet.

Hva skjer med samfunnet? Hva skal vi gjøre? Mange tror jo på alt de leser!

I fjor feilsiterte en journalist i VG meg og overskriften i papirutgaven ble «JEG BRUKER HESTEDOP!»

Dette var ikke særlig positivt for min merkevare. Jeg har ALDRI brukt hestedop og jeg bruker INGEN form for dop den dag i dag. Jeg fronter Trening og helse!

Jeg ble også klistret opp på forsiden av Se og Hør med alle mine ekser med overskiften «Lene Alexandra gir opp kjærligheten» uten forvarsel. Jeg har IKKE gitt opp kjærligheten!

Begge mediene ovenfor har riktignok unnskyldt seg og jeg har tilgitt de, men skaden er skjedd.

Hva skjedde med respekt? Integritet og arbeidsmoral?

Jeg trodde mediene skulle være samfunnskritiske og stille godt forberedt etter å ha gjort sin research?  Jeg trodde de hadde stolthet i sitt yrke ? Jeg blir alltid imponert når jeg møter journalister som har integritet og behandler mennesker med respekt. Selv mener jeg det er de aller beste journalistene som også får de beste intervjuene og skriver de beste artiklene. Jeg håper flere velger å være mer nøye på å sjekke fakta og å oppretteholde sin faglige integritet framfor å være motivert av klikk.

Er det ok å omtale og behandle bloggere og influencers akkurat som man vil? Fortjener ikke alle mennesker å bli behandlet med respekt?

Foto: Rolf Ørjan Høgset

Jeg er inne i en periode hvor jeg trener variert og mest for å ta vare på helsen. Jeg trener for mestring og treningsglede for øyeblikket. I den anledning har jeg begynt å løpe litt igjen og det føles godt å svette ut og kjenne endorfinrusen etter hver økt. Damn, så digg!

Når jeg trener liker jeg å sette meg noen mål for å holde motivasjonen oppe og et av målene jeg har satt  meg er å løpe 5 km på 25 minutter før sommeren. Dette gjør jeg for min egen del og ikke fordi jeg skal prestere i noe løp. Dette gjør jeg fordi jeg vet det gir meg mestring, bedre kondisjon og helse.

For å løpe 5 km på 25 minutter bør du ligge på en snittfart på ca 12 km/t.

Selv har jeg nå to til 3 løpeøkter i uken og det kan f.eks se slik ut:

Dag 1: Løp f eks 4 x 5 min på 90-95 % av makspuls. Her skal du løpe så raskt at du sliter med å puste.

Dag 2:  3 x 8 min intrevaller på ca 87-92 % av makspuls

Dag 3: 20-25 min kontinuerlig løping så fort du greier

Ta gjerne en pause på 48 timer mellom øktene.

Jeg gleder meg enormt til våren. Da skal jeg løpe langturer i skog og mark <3

Gotta <3 Runners High!

#annonse

Foto: Helgesart

Toppidrettsutøver på pallen i høst og på sykehuset i starten av 2018. Livet er definitivt ikke forutsigbart og det er vel det som gjør det så spennende også. Selv har jeg alltid vært en person som spiller på et bredt register og som puser grensene. Jeg balanserer fram og tilbake mellom ytterpunkter og det er en del av min personlighet. Vi er alle ulike og dette er meg 🙂 Det er definitivt ikke kjedelig å leve mitt liv!

Foto: I dag mandag er magen flat og jeg er 2 kg lettere. Jeg veier nå 60 kg. 6 kg mer enn hva jeg veide på scenen i NM. Nå er jeg på trivselsvekt og en helsemessig ok vekt 🙂

Alright. Nok om meg. Time to share.. Hva gjorde jeg for å få ned denne gravidmagen fra fredag da jeg ankom akutten på sykehuset?

Jeg roet ned. Ofte henger mage og tarm mye sammen med det mentale. Bekymrer du deg mye kan det gi utslag. Selv har jeg tatt på meg enormt mye ansvar og som nevnt i forrige innlegg både vært toppidrettsutøver og gründet selskapet LA Lifestyle i 2017. Dette KAN ha vært en årsak i tillegg til en del annet som har skjedd i mitt liv. Det er altså viktig å legge inn pauser. Hvile er like viktig som å gønne på 😉

Jeg fikk preparater fra lege som Picoprep, Movicol og Klyx. PS: Veldig viktig at disse kun brukes i samråd med lege. Overdrevent bruk kan ødelegge tarmfunksjonen og lamme lukkemuskelen og det vil du IKKE!!! Pico prep f.eks skal kun brukes i forbindelse med tømming før undersøkelse kolonoskopi eller operative inngrep.

Jeg kuttet laktose, gluten,kaffe, søtningsmiddel. Sukker og alkohol er no no! Det får jeg selv lite i meg, men vet mange andre får i seg mye av det. Så dropp dette!

Får du ikke i den melkeprodukter bør du ta kalsiumtilskudd.

Aktivitet er det ingen grunn til å slutte med. Det er bare positivt å være i aktivitet. Skjønner at man ikke føler seg så fresh på gymet med gravidmage. Men bare ta på deg en litt loose topp. Du vil garantert føle deg bedre og sterkere etter en god treningsøkt.

Det er høyst individuelt hva mennesker som har IBD – inflammatoriske lidelser kan spise og ikke. Det er derfor viktig å teste ut litt selv og å lytte til egen kropp. Det som fungerer for en fungerer ikke nødvendighvis for en annen.

Jeg må si jeg ble overrasket over at det ikke var snakk om kosthold fra noen av legene. Jeg spurte sykesøstrene om jeg kunne drikke kaffe og kunstig søtet saft og alle sa ja ja, ikke noe problem. Hm.. Der må jeg si jeg er uenig uten at jeg er verken lege, ernæringsspesialist eller har noen PHD. Jeg er bare kostholdsveileder, er PT og DNCF coach og har egen erfaring. Jeg skal definitivt sette meg mer inn i dette og etterhvert som jeg lærer mer deler jeg selvfølgelig. Og bare spør nedenfor i kommentarfeltet så skal jeg svar så godt jeg kan eller henvise videre til høyere ekspertise.

Disse matvarene er JA mat: ( De funker hvertfall for meg)

• Havregryn ( Jeg velger glutenfritt da jeg er både laktose og glutenintolerant)
• egg
• laks
• makrell
• ørret
• linfrøolje
• valnøttolje
• kylling
• kalkun
• hvit fisk
• reker
• banan
• papaya ( hjelper på opptak av protein)
• avocado
• godt stekte grønnsaker
• hvit ris
• finmalt peanøttsmør
• drikk nok vann! (hvis ikke kan du bli dehydrert og det kan gå utover nyrene)
• pasta
• potet
• grønnsaker uten skall.

Kjøtt kan bli litt for heavy og fordøye for magen.

Ofte kan man slite med å ta opp næring når man har lidelser som dette, så det å ta ekstra tilskudd kan være lurt. Gå til lege og ta prøver for å se om du har noen mangler. Da jeg var syk forrige gang tok jeg B12 sprøyter i ræva. Ellers kan det være lurt å ta multivitaminer, omega 3. Ta blodprøver hos legen for å sjekke hva du eventuelt trenger.

Jeg hadde også gode samtaler med mennesker jeg er glad i hvor vi lo litt av det hele. Og jeg er enormt takknemlig for den enorme responsen jeg fikk fra dere ved å dele noe som tydelighvis er veldig tabubelaget. For meg handler det mer om å hjelpe andre enn å opprettholde en perfekt fasade. Jovisst er jeg opptatt av å se bra ut, men jeg klarer ikke la være å hjelpe. Det ville være egoistisk av meg og ikke dele. Det er SÅ mange som har takket meg og faktisk veldig mange som føler seg bedre når som mange sier  «en som meg» viser uglamourøse sider. Hehehe.. Jaja, jeg er jo bare et menneske da folkens!

Trenger noen av dere rådgivning i fht kosthold har vi en meget dyktig webcoach i LA Lifestyle som heter Fride. Hun har bachelor i ernæring og har hjulpet mange med utfordringer som dette. Jeg sier IKKE at ALT kan fikses med ernæring, men det er verdt et forsøk 😉

Du kan lese mer om Fride her.

Ta kontakt:

fride@lalifestyle.no 

Takk for all raushet og kjærlighet. Dere ga meg styrke! Magen er i dag flat. Jeg roer ned noen dager til før jeg er klar for nye utfordringer! En stor avgjørelse skal taes. Jeg står klar for å hoppe utenfor komfortsonen igjen.. Story of my my life 😉 If it doesn`t challenge me I dont grow 😉

Love you!!

Jeg blogger ikke hver dag for å tjene penger. Jeg blogger for å dele kunnskap og erfaringer for å hjelpe. Jeg blogger når jeg har noe jeg ønsker å formidle og som regel er det når jeg ønsker å inspirere eller hjelpe. Som flere av dere kanskje fikk med dere var jeg så uheldig at jeg ble utsatt for en kraftig forstoppelse. På fredag så jeg høygravid ut.

Ingen av legene har gitt meg noen begrunnelse til hvorfor dette skjedde. Jeg antar de ikke tør å si så mye i fare for å si noe galt. Dette forstår jeg godt. Jeg er selv forsiktig med å mene noe som fagperson med mindre jeg er sikker i min sak og vet hva jeg snakker om.

Selv har jeg hatt Ulserøs Colitt – en IBD inflammatorisk tarmsykdom siden 14 års alder, så jeg vet hvordan det er å ha utfordringer med mage og tarm.

Kort om UC:

UC kommer og går i bølger. Sykdomsperioder veksler med perioder hvor du føler deg bra. Symptomene varierer avhengig av hvor kraftig betennelsen er og hvor stor del av tarmen som er angrepet.

Hovedsymptomet ved UC er blod i avføringen. Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forverres over tid. Avføringens form og konsistens avhenger av hvor langt opp i tarmen betennelsen strekker seg. Når sykdommen kun rammer endetarmen har man som regel fortsatt en formet avføring, ofte med blod og slim, en eller noen få ganger om dagen. Når større deler av tykktarmen er angrepet, får man tynne, blodige avføringer flere ganger i døgnet.

Foruten diaré er smerter i venstre side av buken, som går over etter tarmtømming, også vanlig. Ved kraftige oppbluss kan feber, kvalme, vektreduksjon, uttalt slapphet og magesmerter forekomme. Iblant rammes også andre kroppsdeler av betennelse. Vanligst er problemer med leddene, øyebetennelse eller hudforandringer.

Info fra ibd.as

Det kan være mange ulike grunner til at man utvikler Ulserøs kolitt eller andre utfordringer i forhold til tarm, men tarmen henger ofte mye sammen med det mentale. Selv opplevde jeg en traumatisk opplevelse hvor jeg ble gruppevoldtatt som 12 åring og trolig kan det ha vært dette som utviklet sykdommen. På samme tidspunkt fikk jeg diagnosen depresjon og spiseforstyrrelser. Jeg ble hardt rammet av «flink pike» fenomenet. Den lille verdien og styrken jeg hadde opparbeidet meg i en alder av 12 år ble revet bort i fra meg og jeg følte meg maktesløs, redd og usikker. Jeg hadde vært en sporty jente til da hvor jeg var aktiv i både fotball og håndball. Da jeg ble syk både fysisk og psykisk av disse lidelsene isolerte jeg meg selv og ble mindre sosial. Jeg var ikke lenger den tøffe sporty sosiale jenta jeg pleide være. Jeg følte meg veldig usexy av å fly rundt oppblåst med denne sykdommen som resulterte i utallige dobesøk. Spesielt siden jeg hadde spiseforstyrrelser og var over middels opptatt av mitt ytre. I starten visste jeg jo ikke hva det var. Heldighvis har jeg alltid vært nysgjerrig og jeg har sett muligheter framfor hindringer. Jeg har alltid tatt kontakt med fagpersoner. Og har de ikke gitt meg et tilfredstillende svar har jeg letet videre til jeg har fått de svarene jeg ønsker. Er det noen som har vær negative eller pessimistiske har jeg gått videre og nektet tro på de. Min mor er også sta og det er nok der vi har det fra. Vi finner oss ikke i BULLSHIT!

Hvertfall gikk jeg da igjennom Kolonoskopi og rektoskopi. Ble litt skremt den gangen da vedkommende som gjorde undersøkelsen hvor man får et rør langt oppi ræva bare dyttet den inn med makt uten forsiktighet. Jeg grein og følte meg voldtatt på ny. Veldig usexy. Jeg var redd. Den tiden var jeg mye inn og ut av legekontorer og sykehus. Jeg leste meg opp masse på dette og forsøkte øke min kunnskap så mye som mulig. Det toppet seg da en lege ga meg beskjed om at jeg måtte da 6 tabletter hver dag resten av livet. Hvis ikke kunne jeg risikere å få kreft. Jeg så rødt! Jeg ble sint! Ikke faen om jeg skulle ta 6 tabletter hver dag resten av livet. Jeg skulle ikke være syk og jeg skulle ikke få kreft! Dette resulterte i at jeg leste alt jeg kom over av informasjon og satt meg enda mer inn i ernæring enn jeg var fra før grunnet det jeg hadde lært av å ha spiseforstyrrelser. Nå måtte jeg ikke bare spise for å holde meg tynn. Jeg måtte spise for å holde meg fysisk frisk og ha en god helse. Helsen var noe jeg var opptatt av allerede i ung alder grunnet min mor som alltid har vært opptatt av dette. Jeg fikk det inn med morsmelka med gåturer i skogen og et sunt kosthold i hjemmet.  Men hva er sunt? Det er jo også et interresant spørsmål hvor du får like mange ulike svar avhengig av hvem du spør og hva som er målet.

Hvertfall tok jeg en del forhåndsregler den gang og de samme forhåndsreglene valgte jeg å gå tilbake til nå som jeg fikk tarmproblemer. Forstoppelse er riktignok litt annerledes enn slik det oppleves å ha Ulserøs Colitt. Når du har forstoppelse klarer du jo ikke gå på do, mens når du har UC er det ikke like lett å holde igjen. Det finnes ulike grader av disse type lidelser.  Noen er hardt rammet og er innestengt i hjemmet sitt og tør ikke gå ut fordi de er på do 20 ganger på dagen og det kan gå veldig utover det mentale slik at man kan slite med å være i jobb og utvikle sosial angst.

Før jeg havnet på sykhuset var jeg inn og ut av legekontorer 4 ganger hvor de tok røntgen, ga meg Ulike preparater for å få i gang systemet. Jeg måtte knekke sammen og begynne å grine før jeg føler jeg ble tatt på alvor. Ganske kleint for meg som ikke liker å være «svak». Tipper det er flere som kjenner seg igjen. Men når man er sminket og ser sterk og ressurssterk ut får man kanskje ikke like god hjelp? Hm.. Jeg ga meg hvertfall ikke. For jeg hadde det helt jævli! Det er F… ikke kult å se gravid ut når man ikke er det OG veie 2 kg mer enn du pleier. Ja, det er bare 2 kg, men jeg må virkelig si at jeg har enda mer sympati for både overvektige og mennesker som er hardt rammet av mage og tarm lidelser etter dette. Hvis dette var ille for meg. Tenk hvor jævli det er for de som er over 20 kg overvektige og de som er hardt rammet av IBD sykdommer da! Uff.. Får vondt av å tenke på det. Men det som er viktig å tenke på når vi jobber med mennesker er nok å se hvert enkelt menneske og å behandle de med respekt. For selv om noen kun skal ned 5 kg og får det til og høres ut som om det er helt krise for de, må vi ta de like mye på alvor som noen som er 40 kg overvektige. For det kan oppleves like ille for en som er kun 5 kg for tung som for den som er 40 kg overvektig. Dette ble jeg ekstra oppmerksom på da jeg gikk igjennom denne hendelsen.

Jeg har fått haugevis av meldinger fra flere av dere som er enig i hvor stor påkjenning det er psykisk og miste kontroll over sin egen kropp. Man skal ikke bry seg om utseendet her i Norge, men sannheten er jo at vi selvfølgelig bryr oss om hvordan vi ser ut. Det indre og ytre henger sammen og vi liker å ha kontroll på vår egen vekt. Det gjør at vi føler oss trygge. Det er selvfølgelig en balanse som med alt annet, men vi har en trivselsvekt og vet selv hvordan vi føler oss mest komfortable i vår egen kropp. Og det er ingen andre enn oss selv som kan bestemme over det. Jeg har på ingen måter spiseforstyrrelser lenger, men jeg liker å ha kontroll. Det tror jeg nok de fleste gjør. Man blir jo redd når man plutselig går opp i vekt uten at man vet hvorfor. Jeg måtte jobbe veldig mentalt for å takle dette og si til meg selv at det helt sikkert er en logisk forklaring på ting. Jeg måtte tenke pragmatisk og rasjonelt. Og jeg var heldig å ha venner rundt meg som støttet meg.

Foto: Følte meg ikke som den supersterke sprudlende Lene Alexandra som går all in for å nå sine mål akkurat. Fra Prestasjon til å redde sin egen helse. Helsa er viktigst ass!

INGEN HELSE INGEN LIVSKVALITET!

Grunnmuren må på plass først og fremst og det er viktig at vi lytter til kroppen. Kroppene våre skal vare i MANGE år 🙂

Min kvinnelige fastlege så meg og tok action! Jeg måtte felle noen tårer. Jeg har hatt mye psykiske utfordringer i oppveksten og vært mye inn og ut av legekontor. Jeg vet at det ikke alltid er en selvfølge at man får hjelp før man ligger helt på bunnen og er i ferd med å gi opp. Ofte blir man bare satt på tabletter og dette er noe jeg forsøker unngå i det lengst. Jeg ble jo satt på lykkepiller allerede i 14 års alder. Heldighvis sluttet jeg raskt med det.  Jeg ble så glad da jeg ble respektert og sendt til sykehuset. Det var lenge siden jeg hadde vært på sykehus nå siden jeg har vært flink til å unngå for mye stress, spist rent og pent, trent og hatt en sunn livsstil. Det at jeg ble så frisk det går ann av en kronisk lidelse som UC i tillegg til spiseforstyrrelser og depresjon var jo mye av grunnen til at jeg startet www.lalifestyle.no

Jeg så jo at alt hadde veldig mye med livsstilen vår å gjøre etter å ha erfart mye på egen kropp allerede i ung alder. Jeg ønsker virkelig ikke at noen skal ha det så vondt som jeg hadde det og dette er nok også derfor jeg brenner så inderlig for å hjelpe andre mennesker til å bli den sterkeste utgaven av seg selv.

Grunnen til at jeg nå havnet på sykhuset tror JEG er fordi jeg i fjor 2017 både var toppidrettsutøver ( Fitness) og grúndet selskapet LA Lifestyle som vokste raskt hvor jeg gikk fra å være kun meg til å være leder for 6 webcoacher og 2 backhouse samt 5 promojenter. Jeg utsatte meg selv for et enormt stor press. Samtidig fulgte jeg en streng diett over tid. Jeg var i prestasjonsmodus og følte meg som en maskin. Det tar som regel 3 til 6 måneder og stabilisere vekten etter en konkurranse og man kan få utfordringer i forhold til tarm når det skjer store endringer i kostholdet raskt. I og med at jeg har vært så og si «frisk» i mange år grunnet at jeg har vært nøye med å ha en livsstil som er bra for helsen begynte jeg å spise litt mer som «normale folk». Det vil si at jeg har tatt meg et glass alkohol i ny og ne, jeg har spist laktose, gluten, kaffe , frityrstekt mat osv. Etter konkurransen hadde jeg var lyst til å leve «et vanlig liv». Det var visst ikke så lurt.. hehe..

Da jeg snakket med den første legen på sykhuset var jeg sårbar og frustrert. Jeg var rett og slett redd for at jeg ikke kunne gjøre jobben min. Forrige uke lanserte jeg Norges råeste webkurs «Fit & Fab», men jeg følte meg ikke akkurat Fit & Fab for å si det sånn. Jeg er veldig opptatt av integritet og å «walk the talk». Troverdighet er viktig for meg! Jeg spurte desperat legen når denne magen ville gå ned. Han svarte «Du må nok regne med at den ikke går ned igjen. Noen er bare uheldige». Jeg begynte å grine. Jeg følte alt raste sammen. Min identitet , hvem jeg er og hva jeg står for ble truet. Jeg ble sint og forbanna! Jeg sa til han at jeg synes han var pessimistisk og usympatisk og at jeg ønsket å snakke med en annen lege. Jeg ba han gå ut! Så nullstillet jeg hodet mitt. Jeg klikket og ringte noen venner av meg. Vi ble enige om at han bare hadde en dårlig dag og definitivt ikke var en perfect match for meg. Tenk om jeg hadde giddi å høre på han og tatt det han sa for god fisk bare fordi han var lege!??!?

Senere den dagen på lørdag fikk jeg en ny lege. Han var både kjekk, sympatisk , viste omsorg og forståelse. Han var dagens superhelt! Synd jeg ikke tok bilde av han! Han var som tatt ut av en amerikansk serie 😉 Det var en helt ny verden og jeg følte meg trygg. For en mann! Han forstod med en gang at jeg var en bestemt dame som liker gå «all in» og å komme til bunns i ting. Han betrygget meg med at du kommer til å få ned din flate mage og dette kommer til å gå over. Jeg skal tilbake på Kolonoskopi da jeg for sikkerhetsskyld ønsker å sjekke at det ikke er alvorlig eller at min kroniske lidelse har blitt forverret. Helsen er det aller viktigste for meg og uten helsen er jeg INGENING.

HELSA FØRST! Det er viktig å ha evnen til å lytte til egen kropp og gjøre de nødvendige grep som skal til så man ikke kræsjer! Heldighvis har jeg et godt team i ryggen som jeg kan delegere oppgaver til nå mens jeg et par uker er litt satt ut av spill.

Fit & Fab går så det suser, RÅSTERK går knallbra, webcoachingen har våre coacher stålkontroll på. Vi støtter og backer hverandre når vi får oss en trøkk i trynet. Vi er menneskelige og ærlige i LA Lifestyle.

Fortsettelse følger i neste innlegg..  Jeg skriver om hvilke grep jeg gjorde for å gå fra «gravidmage» til flat mage..

Dette er et forslag på hvordan jeg selv trives med å spise i løpet av en dag 🙂

Frokost:
Pannekake laget av havregryn og banan med peanøttsmør.

Mellommåltid:

Eggehviteomelett med spinat, sjampinjong og skinke med ris ved siden av

Lunch:
Sjokoladeproteinshake med friske bær

Snack:
Kylling og grønnsaker med søtpotet

Middag:
Hvit fisk , grønnsaker og søtpotet

Håper du lar deg inspirere. Sunn mat er digg. Samtidig gir det deg mer energi til å takle hverdagens utfordringer 🙂