Lene Alexandra

Lets talk about hormones and being a woman

Foto: Johs Bøe / Tara

Har du noen gang vært supergiret på å gjøre en endring hvor du har satt i gang, men merker etter få uker at du mister motivasjonen og ikke føler deg like gira? Har du merket at du har følt deg slapp, usikker og mistet troen på deg selv? Har du lagt merke til at på noen økter føler du deg som superwoman, mens bare noen dager etterpå så føler du deg HELT pudding og ute av shape? Du tør kanskje nesten ikke å gå inn på gymet engang fordi du er redd for at noen skal se du gjør øvelsen feil? Du er ikke alene..

Dette innlegget er i hovedsak rettet mot kvinner. Jeg har fra 2012 til 2016 trent mest mannlige næringslivsledere og de har ikke disse svingningene på samme måte. De senere årene har jeg jobbet med å bli flinkere til å lytte til min egen kropp og tilrettelegge treningen samtidig som jeg har hatt mange interresante samtaler med andre kvinner og lest en del om hvordan vi kvinner fungerer. For om jeg skal være ærlig må jeg innrømme at jeg synes det som coach er mer utfordrende å coache kvinner.

HVORFOR?

Vi er kvinner og det svinger gjerne litt mer for oss! Vi har denne berømte syklusen «Røde bølgen» som jeg liker å kalle den. Jeg er den som gjerne setter meg tydelige mål og er villig til å gjøre nesten hvasomhelst for å gjøre det som skal til, følge planen til punkt og prikke så jeg når målet. Men er det så lurt nødvendighvis? Alt avhenger av målet. Er du toppidrettsutøver er det en ting. Da er det viktigste å vinne og helsen blir sekundær. Men dette innlegget er ikke skrevet for toppidrettsutøverne. Dette innlegget er skrevet til deg som er som jenter flest og jeg ønsker å bidra til at du får de resultatene du ønsker på trening, men at du får en høyere bevisstgjøring rundt deg selv og din egen kropp slik at du kan ta vare på helsen din på vei mot dine mål.

Vi kvinner svinger i humøret. Slik er det bare. Enkelte mannfolk kan jo aldri vende seg til det og blir like overrasket hver måned når PMS eksplosjonen kommer. Jaja, de om det. Det eneste vi kan gjøre er å ta ansvar for oss selv jenter. Selv noterer jeg i kalenderen min når syklusen slår inn slik at jeg til enhver tid har kontroll på når «den røde bølgen» er på vei. Jeg har lært min kropp å kjenne og VET at jeg nesten halve måneden trekker til meg vann og veier noen kilo ekstra i tillegg til at jeg blir mer usikker på meg selv, griner lettere og har kortere lunte. Jeg vet at mange også får søtsug og kjenner større behov for sjokolade. Kjenner du deg igjen? GRATULERER, du er kvinne!

SYKLUSEN VÅR BESTÅR AV TO FASER:

FOLIKKELFASEN:

Dag 1-14 – Fra menstruasjonens første dag og frem til eggløsning dag 14.

I denne fasen føler jeg meg som en superwoman. Her føler jeg meg som regel tight og fin i kroppen, jeg kan løfte tungt. Jeg kan følge trening og kostrutiner som normalt. I denne perioden tåler kroppen litt ekstra karbohydrater.

LUTEALFASEN:

Dag 15-28 – Fra eggløsning til første menstruasjonsdag.

Dette er den verste fasen av syklusen synes jeg. Skikkelig dritt! Dette er den fasen hvor vi blir usikre og gråter lett. Vi blir mer følsomme og får søtsug. I denne fasen samler vi vann og går ofte opp i vekt. Som regel når kvinner jeg coacher ikke har gått inn i cm eller ned i vekt er det fordi de har PMS eller mensen. Med mindre de har vært «naughty» og spist noe som ikke stod på planen da seff 😉 Selv har jeg kraftig PMS og unngår booke viktige oppdrag i denne perioden. Vi er mer klønete på trening i denne fasen og klarer gjerne ikke løfte like tungt. Vi trenger mer mat og fett i kosten. Du kan oppleve en liten dipp i serotonin (feelgood-hormon), som gjerne gjør det lettere å ty til sjokolade for å få humøret opp igjen.

En gjennomsnittlig syklus varer i ca. 28 dager. Dette kan variere alt ifra 21-35 dager. Dette avhenger av hvordan du lever. Det er mange ulike faktorer som kan spille inn på din syklus. Spiser du for lite, sover for lite eller kanksje du opplever for mye stress i livet ditt? Da kan syklusen forskyves til neste måned eller i verste fall utebli. Jeg har flere ganger vært vitne til fitnessutøvere som har mistet sin menstruasjon. Risikoen ved dette er at det kan skape problemer for deg senere i livet. Det kan i verste fall gjøre at du kan få større problemer med å få barn og det kan sørge for at du får dårligere beintetthet.

Når du nå vet dette. Hva gjør du? Du kan være mer bevisst på dette og tilrettelegge treningen etter dette. Selv har jeg benyttet meg av coacher helt siden 2011 fordi jeg liker bli pushet/ utfordret eller holdt igjen samt at jeg liker den måten å lære på. Jeg lærer mye av å teste ut ulike coacher. Jeg har trent mest med mannlige coacher og en del av de kan ingenting om hvordan vi kvinner fungerer og driter vel egentlig i det også. De er mest opptatt av at vi skal følge planen til punkt og prikke. Javisst bør man følge planen for å nå målet, men med oss kvinner bør man faktisk tilrettelegge etter syklus for at vi ikke skal miste motivasjonen.

Selv trener jeg litt lettere i lutealfasen og legger gjerne inn en cheatday eller spiser bær om jeg er fysen på noe søtt.Selv har jeg ikke det store suget etter sjokkis, men har skjønt at det er vanlig. Når jeg coacher noen kan jeg tillate de å spise sjokolade, men alt avhenger av målet og da legger vi det bare inn i kaloriregnskapet slik at man fortsatt kan nå målet som er satt. Jeg har lagt merke til at det er annerledes å coache kvinner. Menn liker som regel alltid utfordringer og gjør som de får beskjed om. ( Ikke alle selvfølgelig..En del liker faktisk gjøre tvert imot.. hehe) Mens med kvinner flest krever det mer mental coaching og snakking.En gang i måneden f.eks er det ofte mye snakk om menn. Jeg må ofte hjelpe de til å akseptere seg selv og at det er ok å feile. Når en mann skal ta en øvelse jeg instruerer de i tror de at de gjør det dritbra selv om de ikke nødvendighvis gjør det. Når jeg instruerer en øvelse til kvinner og de skal gjøre det sier de ofte «Jeg er ikke så god på dette jeg». Merkelig, men virkeligheten ofte. Ikke alle kvinner selvfølgelig. En del kvinner har mer maskuline sider og det er jo avhengig av hvor vi er i livet mentalt. Men det er et helt eget innlegg.

Jeg håper dette innlegget var nyttig for dere og at dere deler det videre om dere mener det kan være nyttig for deres venninner 🙂

Påsken har vært amazing

Foto: Fotografhilde

Jeg valgte en rolig bypåske slik jeg ofte gjør. Borte bra, men hjemme best tenker ofte jeg. Denne påsken har jeg valgt å prioritere tid sammen med min kjære mor og stefar. Jeg storkoser meg sammen med de.

I det siste har jeg kost meg en del med å være kreativ med matlaging og i påsken testet jeg å lage søtpotetpannekaker. Det var supergodt.

Opprskrift:

300 gram søtpotet

200 gram mager kesam

60 gram vaniljeprotein

60 gram havremel

2 egg

4 ss fiberfin

2 ts bakepulver, salt og kanel + kardemomme

4 ss sukrin

2 ts vaniljesukker

3-4 dl vann

Lurt og ikke lage pannekakene for store i pannen for at de skal bli faste og fine oppdaget jeg. Stekte de på middels varme siden jeg ikke liker de for mørke. Det ble ca 10 stk ut av røren 🙂

Moren min og jeg har gått en tur hvor jeg tok henne med på Oslo Raw. Det var superkoselig. Hun synes pistasjkaken smakte himmelsk. Vi har også vært på en liten joggetur. Min mor har hatt litt problemer med foten, så jeg forsøker motivere henne til å komme så smått i gang. Jeg har også laget et styrkeprogram til stefar nå, så jeg gleder meg til å se at de kommer til å trene mer og bedre framover. Det er viktig for meg at de jeg er mest glad i har en god helse såklart <3

Håper dere har hvilt og kost dere med de dere er glad i <3

VEGETARSALAT

Jeg har lagt merke til at det er mange som har blitt vegetarianere. Vel, det er visst ulike grader av det har jeg forstått. Noen spiser ikke fisk , melk og ost, mens noen gjør det . Jaja. Grunnen til at jeg nå har startet å sette meg inn i dette er fordi jeg hjelper ei dame å bli «50 and fabulous» og hun er vegetarianer. Det jeg har lagt merke til er at det kan være litt mer utfordrende å få i seg proteiner i kostholdet. Kikerter, bønner, vedgme, seitan er gode proteinkilder. Det er gøy å lære nye ting. Så nå har jeg satt opp vegetardietter og det er spennende å se hvordan resultatene blir av dette.

PROTEINVAFLER

Jeg var så utrolig heldig å få et gavekort fra Kitchn og valgte kjøpe meg et vaffeljern fra HBO. Det var SÅ lenge siden jeg hadde spist vafler. Men disse vaflene her er jo uten sukker og du kan spise de hver dag! Mmm, de var kjempegode! Perfekt å steke når man har invitert noen på besøk 🙂

Slik gjør du:

Knekk to egg i en bolle, ha i 1/4 mager cottagecheese, 1,2 ts natron, 1/2 knust banan, 17,5 gram havregryn og ca en dl melk. Er du allergisk mot laktose velger du laktosefri.

1,5 egg

1/4 boks mager cottage cheese

1/2 Natron

1/2 most banan

17,5 gram havregryn

Ca. 1 dl melk

Selv valgte jeg å ha Magerkesam, bringebær og eple og pære syltetøy uten sukker. ( Fra Lerum)

Jeg har mye å lære som leder!

Våren 2017 skrev jeg et blogginnlegg som het «Hjelp, jeg er leder!» og det var før jeg innså hvor utfordrende det var å være leder når tempoet økte betydelig og alle avgjørelser åtte taes raskt! Ja, jeg synes det var utfordrende, men opplevde den gang at jeg mestret det ganske bra med tanke på at jeg ikke hadde særlig med ledererfaring.

Men hva vil det egentlig si å være leder?

I følge Det Norske Leksikon:

Lederskap kan forstås som det å påvirke en gruppe i retning av et gitt mål. Den eller de som har rett til å bestemme gruppens normer og kontrollere at disse etterleves har lederskap. Lederskap kan også bety personlige egenskaper og trening av betydning for å utøve ledelse. Les mer her.

Jeg har aldri hatt noe sterkt ønske om å bli leder. Allikevel har mange ofte sett på meg som en leder og jeg har havnet i situasjoner hvor jeg har vært nødt til å lede. Jeg lurer hvorfor. Hm… Jeg inviterte mine barndomsvenninner på middag i byen. De sa «Du var jo ledern og vi var followers» . Jeg var ikke klar over det da jeg vokste opp. Jeg har alltid vært veldig ærlig og direkte på godt og vondt. Før sa jeg min mening selv når folk ikke spurte og det var ikke alltid så positivt. Heldigvis har jeg de senere årene lært at man behøver ikke si sin mening om man ikke blir spurt og man må tenke seg om hvem man kommuniserer til før man svarer. Ikke alle takler feedback like bra og det er viktig at det blir gjort på den rette måten. MEN det er lettere sagt enn gjort. Jeg tror dessuten alle vi mennesker kan ha perioder der hvor vi ikke er like gode på å skille person og sak. Dette har jeg lagt merke til at vi mennesker, inkludert meg selv blir dårligere på når vi utsettes for høyt stressnivå. Dette synes jeg er utrolig interresant. Selvfølelsen er sterkest når vi er i balanse og har overskudd. Da er det enklere for oss å skille person og sak.

I starten av 2017 opplevde jeg mestring som leder, men senere det året opplevde jeg det motsatte av mestring. Hvorfor? Jeg skulle ønske jeg hadde klart å se ting klarere da, men det er ofte ikke så enkelt når man er midt oppe i det og etter å ha hatt mange samtaler med ledere har jeg forstått at vi alle tar på oss for mange arbeidsoppgaver noen ganger og da til slutt opplever man det motsatte av mestring. Det er 24 timer i døgnet og så skal man forsøke å være så effektiv som mulig for å få maks ut av tiden sin. Noe som da er viktig er å delegere. Dette er enklere sagt enn gjort og noe jeg har måttet trene på å bli bedre på. Jeg jobber fortsatt på å forbedre meg på dette. MEN så er det ikke alltid man har noen å delegere til heller. Spesielt ikke når man er i oppstart av et selskap slik var. Jeg konkurrerte i fitness samtidig og det var ingen smart kombo. Det ser jeg jo tydelig nå. Samtidig var jeg for opptatt av detaljene. Jeg er en av de som liker å ha kontroll på ting og dette er ok en av mange grunner til at jeg har nådd målene mine også. MEN det kan bli for mye av det gode. Det var ikke mulig å ha kontroll på alle detaljer etterhvert da selskapet eksploderte. Alt skjedde så raskt og jeg ble leder uten at jeg egentlig følte meg klar for det. Blir man noensinne klar? Jeg var vel egentlig ikke klar over om det var noe jeg ønsket å være heller. Det rakk jeg ikke å tenke på. På et tidspunkt hadde jeg arbeidsoppgavene til 10 ulike personer og jeg klarte ikke mer. Jeg kollapset og havnet på sykehus. Samtidig var jeg da nødt til å få inn en Daglig Leder som kunne styre selskapet mens jeg lå nede for telling. Så endret vi fokuset i selskapet vekk fra det ekstreme og mer over på helse og velvære. Dette ble en stor endringsprosess som foregikk store deler av 2018. Daglig leder tok over alt backhouse som jeg ALDRI bør bruke tid på og har jobbet med å forbedre struktur og rutiner. Samtidig har vi utvidet teamet vårt. Våren 2017 var vi 4 coacher. Nå er vi 10 coacher i LA Lifestyle og vi ønsker å være 20 coacher i slutten av 2019.

I slutten av 2017 mistet jeg troen på meg selv som leder. Når tempoet blir for høyt svekkes mine kommunikasjonsegenskaper og de kan få negative konsvekvenser. Jeg er i overkant direkte når det blir for mye stress og det er ikke alle som opplever det like positivt selv om noen synes det er topp. Uansett om jeg alltid mener godt er det ikke alltid jeg blir oppfattet slik når jeg er i overkant tydelig har jeg lært. Vi er jo alle ulike personlighetstyper og man bør kommunisere ulikt til ulike typer. Lettere sagt enn gjort i praksis når det stormer som verst har jeg nå erfart og lært. Vel, man lærer av å feile. Det finnes mange måter og lede på har jeg lært at daglig drift med administrative oppgaver og med fokus på økonomi er ikke noe for meg. Akkurat nå ønsker jeg ikke å være leder for å være ærlig. Jeg har MYE å lære som leder. En dyktig forretningsmann jeg pleier sparre med skrev til meg at han sjelden opplever 100% kontroll og mestring. Det gjorde at jeg senket skuldrene og innså vel egentlig at om man skal være leder, må man bare akseptere at man ikke kan ha full kontroll på alle detaljer til enhver tid og at selv de mest erfaring dyktige lederne gjør feil. Altså legge vekk perfeksjonismen / flink pike og gi mer F!

Det er mange måter å være leder på har jeg lært og i mange sammenhenger har jeg jo vært leder og jeg kommer til å være det i framtiden. Men noen daglig leder med administrativt og økonomiansvar blir jeg veldig sjokkert om jeg blir i framtiden. DET kan noen andre mye bedre enn meg!

Jeg trer derfor inn i en stilling som passer meg bedre framover. Nå kommer jeg til å ha ansvar for å inspirere og å fronte selskapet. PR, salg og markedsføring samt coaching. Alle de tingene jeg synes er gøy og det jeg har mest erfaring med. JIPPI! Det jeg brenner aller mest for er jo å inspirere og hjelpe mennesker til å gjøre positive endringer i livet sitt og dette ligger mitt hjerte nærmest. Når jeg gjør dette har jeg det best. Dette gir meg mening <3 Det er viktig å jobbe med det du har størst lidenskap for og det du er best på. Så kan noen andre utfylle deg og gjøre de tingene du ikke er god på.

Grunnet omstrukturering la vi en del konsepter og prosjekter på is i 2018, men i 2019 kjører vi igang igjen og det gleder jeg meg enormt til.

Dette tilbyr vi i LA Lifestyle 2019:

Våren:

Webcoaching – «Fit & Fab» Treningscamp i juni – Livsstilskurs( dato og info kommer snart)- Pink Power weekend 5.april ( Mer info kommer)

Høsten:

Webcoaching – «Fit & Fab» Treningscamp i slutten av august – Livsstilskurs – Pink Power weekend 11.oktober

For mer detaljert info: webcoaching@lalifestyle.no

Jeg håper å se deg på et av våre events i 2019! 🙂

2018 ble året for endring og opprydning

ADVARSEL: LANGT INNLEGG

Foto: Tv3/ John Andresen : 15 års endring fra Realitybabe til Grunnlegger og eier av LA Lifestyle. DNCF Coach, Personlig Trener, mental trener, forfatter, kostholdsveileder.

Endring er mulig – Noen ganger tar det bare litt lenger tid

Nå var det jammen lenge siden jeg har blogget. 12.mars var siste gang jeg skrev et innlegg. Hvorfor? Jeg har ikke følt jeg har hatt noe særlig å melde og jeg har vært inne i en endringsprosess.Mye har skjedd de siste 10 årene. Det har gått i et høyt tempo hvor jeg kun har hatt fokus framover for å nå mine mål. Nå trengte jeg å fordøye og reflektere litt.  I 2018 har jeg helt ærlig hatt mer enn nok med meg selv og jeg beklager derfor om det er noen av dere jeg ikke har svart. Jeg har vært nødt til å si mye nei og sette grenser i året som har gått for å ta vare på min egen helse. Dette er noe jeg fortsatt jobber med å være flinkere på. Jeg er et ja menneske og det er positivt, men ikke når man sier så mye ja at man går tom for bensin.  Mitt fokus i 2018 har vært å ta tilbake livet mitt og å sette meg selv først igjen. Det har IKKE vært lett å senke tempoet etter å ha vært altfor mange år i prestasjonsbobler og samtidig som jeg har hatt altfor stor lidenskap for å hjelpe. Selv da jeg selv har vært på felgen har jeg til tider valgt å hjelpe andre når jeg burde ha hjulpet meg selv først. En god intensjon, men ikke så smart i lengden. Jeg glemte bort meg selv igjen. Noen ganger tror jeg av en eller annen grunn at jeg er ustoppelig og kan klare hva som helst. Helt til kroppen min sier STOPP! De helt utroligste ting skjedde i 2018. Det er fortsatt et par ting jeg ikke har fordøyd helt og jeg er fortsatt i sjokk over hva som har skjedd. Jeg ønsker å dele det når jeg har fått det på avstand i håp om å kunne hjelpe. Dessverre er det en del ting som er tabu i dagens samfunn selv om det er veldig vanlig bak fasaden. Jeg har vært både høyt oppe og langt nede i året som har gått. Tross at året har vært utfordrende og ikke helt slik jeg hadde ønsket har jeg allikevel klart å ta et par bra valg som har gjort at ting ligger mer til rette i det kommende året. Jeg var nødt til å holde meg oppe og prestere da jeg aller helst ønsket å synke ned under dyna og gjemme meg bort.  Det er fort gjort å ta feil valg når man har mer enn nok med seg selv og jeg er utrolig flau over at jeg blant annet har oppført meg dårlig og kjeftet på stakars telefonselgere fordi jeg selv ikke hadde det bra. Utrolig flaut når jeg ser tilbake på det. Jeg beklager på det sterkeste!

Jeg er utrolig takknemlig for de menneskene som dukket opp da jeg trengte de mest og var ærlig og tydelig med meg. Min kjære forlovede Karl Erik har vært en god støttespiller og hadde det ikke vært for han hadde jeg nok ikke vært på bedringens vei allerede nå. Han tvang meg til å ligge på sofaen og se serier og tok i fra meg telefonen. Jeg hadde blitt så avhengig av å jobbe døgnet rundt at jeg visste knapt hvordan det var å ha et liv utenom jobb. Jeg ser jo nå at jeg har kjørt meg altfor hardt de siste årene, men jeg var visst nødt til å få meg nok et par slag i trynet for å bli enda mer kjent med meg selv og utvikle meg selv videre. En ting er sikkert og det er at livet er en evig endringsprosess. Går man for toppene må man regne med nedturene. Ingen suksess uten smerte. Jeg har i 2018 gått i terapi for å lære mer om meg selv og hvorfor jeg fungerer slik jeg gjør. Jeg har innsett at det var ting som skjedde i min oppvekst som har gjort at jeg er i overkant resultatsorientert. Skriver mer om det i et senere innlegg.

Foto: Min kjære og jeg på VestliaResort spa i julen

Jeg har funnet kjærligheten og mannen i mitt liv som jeg ble fridd til av i sommer. Vi skal gifte oss i 2019.  Samtidig har jeg også vært så syk og dårlig at jeg var i ferd med å gi opp. Min forlovede har holdt meg oppe. Det har vært en kamp for å få orden på min egen helse. Jeg har lært enormt mye om meg selv dette året. Det har vært en bratt læringskurve som har gitt meg et bredere perspektiv og en enda større forståelse for hvor viktig helsen er for at vi mennesker skal ha et godt liv. Det er først når helsen går til helvete at du forstår hvor takknemlig du bør være når du er frisk. I dagens samfunn streber mange av oss etter perfeksjonisme og det å bli best. Det er fort gjort å falle ut av balanse enten det er den ene eller den andre veien. Det kan skje hvemsomhelst selv om ikke alle velger å dele det. De fleste holder fasaden. I dont blame them. Man behøver ikke dele alt med alle alltid. Alt til sin tid. Da jeg ga ut boken «Bra Nok!» trodde jeg helt ærlig at jeg hadde kommet til et sted i livet hvor jeg var bra nok. Jeg hadde enda ikke forstått at selvfølelse var ferskvare. På et tidspunkt «bikket det over» og jeg havnet tilbake i prestasjonsmodus i 2016. Hva skjedde? Jeg tror det var fordi jeg var i en relasjon som ikke fungerte slik jeg ønsket og at jeg til slutt ga opp. Jeg begynte bli mer ego og istedenfor å løse problemet på en voksen måte valgte jeg å finne noe annet å fokusere på.

Når det er sagt anbefaler jeg ingen å stille i 6 fitnesskonkurranser på 2 år samtidig som man gründer et selskap som eksploderer. Der og da virket det som en god ide, men kroppen vår tåler rett og slett ikke for mye stress. Vi har noe så fancy som et «toleransevindu» har jeg lært. Om vi beveger oss for mye utenfor dette toleransevinduet blir det for mye stress for kroppen vår og i worst case kollapser den til slutt. Når kroppen opplever for mye stress sier den som regel i fra på enten den ene eller den andre måten og vi blir en svakere utgave av oss selv. Selv mistet jeg kontroll over min egen kropp og jeg mistet dessverre troen på meg selv. Jeg klarte ikke lenger å se alt hva jeg hadde oppnådd og jeg sleit med å ta imot positiv feedback. Jeg kjente ikke igjen meg selv. Jeg var så svak. Tarmfloraen og psyken henger jo tett sammen og alt var ute av balanse på et tidspunkt. Jeg fikk negative tanker og kjente ikke igjen meg selv. Jeg var redd. Total breakdown.

Foto:Før-  I sommer da jeg var kraftig forstoppet med oppblussing av Ulcerøs Kolitt. Etter – Da jeg endret kostholdet og fikk kroppen mer i sjakk

Min Ulcerøs Kolitt blusset opp og jeg havnet på sykehuset med akutt forstoppelse. Legen sa jeg aldri kom til å bli kvitt den oppblåste magen. Jeg ba om en ny lege! Det at jeg stilte i 6 fitnesskonkurranser på 2 år gjorde at jeg måtte bruke tid på å gå over fra å spise prestasjonsrettet hvor jeg veide og logget hva jeg spiste til å spise mer laidback slik jeg gjorde før jeg startet med fitness. I 2018 mistet jeg treningsgleden, matlysten og har knapt sovet. Det å skulle gå fra å ha et konkret mål om å delta i en konkurranse til å skulle trene for helsen har vært utrolig utfordrende. Det har tatt meg lang tid å stabilisere kroppen etter den siste konkurransen. Det har tatt nesten 1,5 år.

Foto: Trivselsvekt: Fra juli til desember 2018 ( Ned ca 5 kg uten å stresse med det, men ved å spise rent og dekke mitt næringsbehov)

Endelig har jeg klart å få stabilisere kroppen min. Jeg var et poeng fra å kvalifisere meg til VM høsten 2017. En av fitnesscoachene sa til meg at om jeg tok dop kunne jeg klare kvalifisere meg til VM om et år. Min respons til det var at jeg valgte å gi meg. Det å bruke dop var ikke aktuelt for meg. Det strider mot mine verdier og hva jeg ønsker å stå for. Det var ikke viktig nok for meg. Ikke alle bruker dop i idretten selvfølgelig, men en del innen toppidrett er villig til å gjøre hvasomhelst for å vinne. Jeg har skjønt at dette er et no no tema og jeg ble ofte hysjet på. Hm.. Grunnen til at jeg ikke har problemer med å snakke om dette er nok fordi jeg ikke brukte dop selv, men jeg forstod jo etterhvert at ikke alle var imot dop.

Jeg forstod at miljøet ikke var bra for meg og jeg ønsket å komme meg ut av prestasjonsmiljøet og fortsette å ha mer fokus på å hjelpe mennesker med helse og livsstilsendringer.  Vi endret også vårt fokus fra det ekstreme til helse og velvære i LA Lifestyle. Da jeg startet som Personlig Trener og coach ønsket jeg å hjelpe mennesker til økt livskvalitet. Jeg stilte i fitness for å realisere en av mine drømmer jeg fikk da jeg var 16 og for å lære. Og jeg følte jeg hadde lært nok etter å ha konkurrert og oppnådd flere pallplasseringer som fitnessutøver i Norge og utlandet. Det var spennende og opplevelser jeg ikke ville vært foruten, men det fikk sine konsekvenser og jeg har lært MYE. Det var forsåvidt målet 😉 Men nok er nok. Det er en tid for alt. Nå var det på tide å komme seg videre og tilbake til rett fokus. Det jeg brenner aller mest for er å bidra til at andre lever i tråd med egne verdier, når sine mål og er den sterkeste utgaven av seg selv. Og om noen vil vie hele sitt liv til fitness så har jeg selvfølgelig respekt for det også. Selv ønsker jeg å gå videre i livet og utvikle meg på andre områder.

Foto: Kroppen er i balanse igjen

Aller først må vi starte med oss selv. Først og fremst må man hjelpe seg selv for å kunne hjelpe andre. Jeg bygget 5 kg muskler på 2 år og følte meg tung. Jeg trente nesten bare styrketrening. Da jeg konkurrerte gjorde jeg det som skulle til for å prestere best mulig. Jeg startet i desember 2017 å bevege meg ut av prestasjonboblen og å forsøke lande. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde ventet. Jeg har lært at jeg tidvis er en «All or nothing» / sort / hvitt tenkende person. Dette er på mange måter positivt med tanke på å prestere, men ikke alltid så positivt ellers i livet. Nå trener jeg på å se at det ikke er så dumt med gråsoner og at jeg ikke trenger å gjøre alt på en dag. Jeg har bedre tid enn jeg tror i hodet mitt. Hehe..Spent på om jeg noen gang kommer til å balansere mellom disse berømte ytterpunktene. Helt ærlig tror jeg det er svært få som er i balanse til enhver tid. Og hva er egentlig balanse? Det spørs vel hvem som ser.

2018 ble et helt nødvendig opprydning og endringsår for både meg og LA Lifestyle.  Noen ganger er det lurt å ta et skritt tilbake, for å ta to skritt fram. I endringsprosesser er det normalt og få noen tilbakefall og utfordringer på veien og satser man må man regne med å få seg et par slag i trynet. Jeg må innrømme jeg føler meg heldig over at jeg ikke har hatt noen nedturer siden 2009 da jeg var utslitt etter mitt mest hektiske år noensinne i 2008 hvor jeg deltok i MGP, turnerte i Norge og utlandet, mine foreldre skilte seg, jeg stilte alltid opp i intervjuer og på rød løper, mine foreldre skilte seg, jeg fjernet silikonen og vant Skal vi danse. Jeg har vært heldig! <3

I det året som har gått har jeg knapt trent sammenlignet med tidligere. Jeg har gått/ jogget turer i skogen og trent Yin Yoga. Jeg ønsker nå å være atletisk og allsidig og jeg ønsker variasjon og treningsglede. Mitt fokus er nå på mestring, velvære og helse. Ingen nye mål skal nåes. Vedlikehold er viktigere nå. Jeg har fokusert på å finne mer ro og lytte til mitt indre. Jeg har lest mer bøker, sett serier og innsett hvor mye jeg verdsetter gode samtaler. Noe av det jeg har lært i 2018 er hvor viktig gode venner og familie er for meg. De siste årene har vært så hektisk at jeg dessverre har prioritert for lite sosialt samvær med de jeg er glad i. Det har vært nødvendig i oppstarten av LA Lifestyle. Jeg er takknemlig for hvor dyktig Daglig leder i LA Lifestyle og resten av Team LA Lifestyle har vært i året som har gått. Våre dyktige coacher har hjulpet haugevis av mennesker med å nå sine mål og bli en sterkere utgave av seg selv. Jeg er så stolt! Jeg drømte en gang om å skape noe større enn meg selv og det å se at teamet står på selv om jeg har vært litt nede for telling gjør meg utrolig rørt og stolt. Jeg gleder meg til comeback i 2019. Min rolle bli da endret slik at jeg kan fokusere enda mer på de tingene jeg er god på framfor å ha for mange arbeidsoppgaver og følelsen av utilstrekkelighet. Jeg har måttet bli flinkere på å delegere i 2018 og det skal jeg fortsette med.

Mitt fokus i 2019 blir å fortsette å ha et liv utenom jobb, bli bedre på grensesetting igjen, lytte til kroppen og legge inn mer me time. Jeg må bli flinkere på å porsjonere meg ut og være enda mer nøye med mine prioriteringer og timemanagement. Vi har mange år igjen og alt MÅ ikke gjøres i år, men vi må gjøre det som skal til for å komme et skritt nærmere målet 🙂 En del av planen er å legge inn mer sosialt med venner, da jeg tror det vil være bra på sikt siden helsen er det aller viktigste når alt kommer til alt. Hels handler om så mye mer enn kun trening og kosthold.

Uten helsen når man ingen mål! Jeg skal jo gifte meg i det kommende året og jeg ønsker ikke være en utslitt brud. Helsen må komme først!

Etter et kaotisk år på mange måter ligger nå alt til rette for at det kommende året skal bli knallbra. Det er mye spennende som skjer i det kommende året. Vi arrangerer både treningsreiser, kurs, workshop, weekends og mye moro. Dere vil få mer informasjon fortløpende om hvordan dere kan bli en del av vår LA Lifestyle familie i 2019 og jeg gleder meg til å treffe dere og utvikle meg videre sammen med dere 🙂

Send mail til webcoaching@lalifestyle.no om du har spørsmål :)Du kan lese mer om hvem vi i Team LA Lifestyle er og hva vi gjør på www.lalifestyle.no

Foto: Hverdag 2018 på Espressohouse.

Etter et helvetes heavy år står jeg fortsatt på beina med mer livsvisdom og et bredere perspektiv. Takk til alle dere som har vært der for meg på både gode og dårlige dager. Dere vet hvem dere er.

La oss skape et fabulous 2019 folkens. Det kan uansett ikke bli verre enn forrige året for min del 😉

LETS DO THIS!

Når du er villig til å gjøre hvasomhelst for å få tilbake superkreftene dine

Etter å ha levd i 36 år og vært støttespiller for mange ulike mennesker i alle aldre som har tillit til meg og deler sitt privatliv med meg har jeg etterhvert lært at vi har alle våre opp og nedturer. Jeg har fått høre mange spennende historier i løpet av live og har selv skapt mange. Nettopp derfor skammer jeg meg ikke lenger om jeg blir syk eller om jeg har en dårligere periode enn ellers. Det er en del av livet. Livet er en berg og dalbane og vi må bare forsøke å gjøre det beste ut av enhver situasjon for å få maksimalt ut av det livet vi har fått utdelt. Når det er sagt er det som regel noe vi skal lære når vi får oss noen slag i trynet og det dukker opp noen humper på veien. Og jeg er tydelighvis en av de som skal lære MYE 😉 hehe..

Det er faktisk ingen som er på topp til enhver tid og jeg tror på at åpenhet hjelper mennesker. Det at vi deler erfaringer, kunnskap og snakker om «tabuer» gjør kanskje at flere tør og søke hjelp og at de ikke føler seg så alene og mislykket som jeg vet mange kan gjøre når de er syke. Man kan lett føle seg stakkarslig og makteløs når man er syk. Det hjelper ingenting å grave seg ned. Vi er nødt til å fighte her på jorden. Ingenting kommer servert på et sølvfat og ingen kan fikse deg. Vi må alle jobbe med vår mentale innstilling inne i vårt hode. Tro meg, jeg vet det ikke alltid er lett.  Det er ikke en selvfølge at du øter på velutdannede leger som følger med i tiden,  tar seg god tid og viser omsorg. Jeg tror at vi sammen er sterkere. Det er ikke nødvendighvis en lege eller psykolog som hjelper deg. Det kan vel så gjerne være en venn eller en helt ukjent for alt jeg vet. Når man blir syk faller det alltid noen fra og noen kommer til. Det er ikke alltid vi mennesker vet helt hvordan vi skal håndtere sykdom og kanskje vi til og med har mer enn nok med oss selv? Enkelte mennesker er der i medvind og andre er der i motvind. Du trenger uansett noen da vi ikke klarer alt alene, så tør å be om hjelp og ta imot den hjelpen du får. Jeg vet det ikke alltid er lett å vise sårbarhet, men det viser styrke og tørre. Hva er det verste om kan skje? Noen vil uansett aldri like deg enten du er i medvind eller motvind. Det som er viktig er at du lytter til din egen kropp og ditt indre. Gjør det som føles rett for deg og vær ærlig mot deg selv. Vi respekt ovenfor deg selv først og fremst. Vi må starte med oss selv. Vi har alle tidvis behov for hjelp enten vi liker å innrømme det eller ikke og de fleste av oss får en god følelse inni oss ved å hjelpe noen andre.

Ingen lever til enhver tid de perfekte livene som er printet på glossy pairer eller som postes på insta. Javisst kan det være perioder hvor ting faktisk er så «perfekt», men langt fra hele tiden. Det er ytterst sjeldent. Selv har jeg både hatt perioder i livet mitt som har vært «picture perfect» og jeg har vært nederst i mørket så dypt jeg kan komme. Dette har gjort meg til den jeg er i dag og jeg har fått en egen evne til å sette meg inn i andre menneskers situasjon. Opp igjennom livet mitt har jeg balansert mye mellom ytterpunkter.

I min hverdag snakker jeg med mennesker om alt fra sykdom som Kreft, diabetes, tarmproblemer, hjertefeil, ME. Psykiske lidelser som spiseforstyrrelser, sosial angst, depresjon, nymfomani, spille avhengighet, dopavhengighet, alkoholisme. Det er så mye mer enn trening jeg har jobbet med siden jeg startet som Personlig Trener i 2011. Jeg er åpen og høysensitiv på godt og vondt. Dette gjør at jeg har en egen evne til å få mennesker til å åpne seg, men det betyr også at jeg tidvis må trekke meg tilbake å ha alenetid for å beskytte meg selv og bygge opp min egen styrke så jeg kan fortsette å gjøre andre sterkere. Jeg fyller min krafttank alene. Jeg dømmer ingen og det skal mye til for å overraske meg. Jeg har hørt og opplevd det meste nå. Livet mitt har definitivt ALDRI vært kjedelig 😉

Da jeg havnet på sykhuset akutt i år februar med forstoppelse og forverring av min kroniske Lidelse Ulcerøs Kolitt fikk det meg til å tenke. Det endret meg. Jeg ble nødt til å endre mine tanker og hvordan jeg lever. Mitt fokus på mitt liv og framtiden endret seg. Siden jeg havnet på sykhuset har jeg knapt trent da jeg ble anbefalt å ta det med ro. Å trene hardt kunne forverre min tilstand. Jeg har kun gått rolige gåturer og trent Yin Yoga. Jeg har gått på stressmestringsworkshop og suksessmestringterapi. Jeg har endret mitt kosthold fullstendig fra high karb til high fat, kuttet ut laktose, gluten søtningsmiddel. Jeg koker grønnsakssupper på kraft, spiser feit frisk og fermenert mat. Jeg er nøye med å få i meg ekstra tilskudd av omega 3, magnesium, D vitamin,  kalium,probiotika, tabletter fra lege, movicol,  kalsium og jeg tar B12 sprøyter i ræva just in case ( Dette var ikke etter anbefaling fra lege. Bare noe jeg selv gjorde da jeg var 14 som jeg selv tror på). Og jeg drikker masse vann og er nøye med å få nok søvn og unngå stress. Det er garantert noe jeg har glemt, men hovedfokuset mitt nå er helsen og mitt utseende er  sekundært! Nå er det helsen som er viktigst og min tarmflora må stabilisere seg.

I do whatever it takes! 

Jeg får bare drite litt i utseendet mitt en periode og lytte til kroppen min rett og slett. Det er viktig kroppen får ro og finner tilbake til sin balanse og styrke.

Jeg leser bøker , får massasje, har gode og dype samtaler og ligger på sofaen og klemmer. Jeg gir kroppen min hva den trenger og begrenser arbeidsoppgavene. Jeg sier mer NEI og praktiserer positiv egoisme og utøver selvrespekt. Jeg har mer digital rehab. Jeg tror ikke internett er bra for oss i overdrevet grad. Videre har jeg fokus på å applaudere over min egen suksess og å si til meg selv hver dag hva jeg er takknemlig for.

Disse tiltakene har gjort at jeg nå er på bedringens vei. Det er fort gjort og få lyst til å gi bånn gass når man merker energien er i ferd med å komme tilbake, men heldighvis har jeg nå en som holder meg i tøylene <3

I april starter jeg å jobbe mer med PT og coaching en til en med personlig igjen. Dette er noe jeg virkelig har savnet da det gir meg mye og dette gleder jeg meg enormt mye til. Back to basic <3 Jeg har blitt bomba med emailer siden jeg sa jeg hadde kapasitet til å ta inn 10 personer over en 6 ukers periode. Det gjør meg rørt og glad. For er det noe jeg virkelig brenner for så er det å inspirere og hjelpe andre. Det å se mennesker blomstre og vokse. Det gir livet mitt mening og det gjør at jeg føler meg verdifull. Det er det som er min misjon her på jorda og det jeg lever for. Jeg måtte bare ta en liten pause for å hjelpe meg selv da jeg ble syk, men så fantastisk det skal bli å fortsette  å bidra til at andre når sine mål og blir den sterkeste utgaven av seg selv <3

10 ting jeg er takknemlig for

Foto: Fasaden til bygget der jeg bor – My home sweet home <3

Jeg er takknemlig for å ha mitt eget lille trygge hjem hvor jeg kan senke skuldrene og samle energi

Jeg er takknemlig for at jeg har venner som støtter meg både i medgang og motgang

Jeg er takknemlig for at jeg har en mor som har lært meg at ingenting kommer gratis her i verden. Er det noe jeg ønsker i livet mitt er jeg nødt til å jobbe for det.

Jeg er takknemlig for å ha dyktige mentorer og fagpersoner som jeg kan kontakte når jeg selv ikke finner svaret og trenger sparre for å komme fram til en løsning.

Jeg er takknemlig for å ha verdens kuleste bestemor fra Nord Norge, som er like sprudlende og blid selv om hun begynner å dra på åra. Hun er rett fra levra og sier ting rett ut som det er

Jeg er takknemlig for at jeg har mat på bordet hver dag

Jeg er takknemlig over at jeg får jobbe med det jeg brenner for

Jeg er takknemlig for at jeg har en dyktig og blid vaskehjelp som gjør min hektiske hverdag enklere

Jeg er takknemlig for alle mulighetene jeg får til å delt på og være med på spennende ting

Jeg er takknemlig over alle som har tatt kontakt og ønsket hjelpe meg da jeg viste sårbarhet og fortalte jeg var syk

Jeg er takknemlig over alt jeg lærer hver eneste dag

Jeg er takknemlig for alle menneskene som gir meg nærhet og kjærlighet og ser meg som det menneske jeg er

Hva er du takknemlig for?

Drikker du nok vann?

Foto: littsmartere.com

Noen saker får man bare ikke repetert mange nok ganger og da jeg nå havnet akutt på sykhuset ble jeg påminnet på viktigheten av å drikke nok vann. Det er like mange svar på hvor mye vann du skal drikke i løpet av en dag som det er mennesker å spørre. Veldig mange liker å tro at de vet sannheten. Selv mener jeg at det er som med det meste annet. Individuelt! Vi må lytte til våre kropper!

De fleste trenger ca. to liter vann per dag. Deler av denne væsken kan imidlertid komme fra fuktig mat du spiser, som kokt pasta, ris og frukt. Det er også individuelt hvor mye væske hver av oss trenger. Dette avhenger blant annet av størrelse på kroppen, luftfuktighet og klima der du oppholder deg, og i tillegg har det betydning hvor mye du trener og svetter, sier Therese F. Mathisen.

Hvorfor drikke nok vann med sitron?

– Sitron virker styrkende på immunforsvaret. På grunn av de store mengdene vitamin C som finnes i sitronen, er den gull verdt for å styrke immunforsvaret og forhindre sykdom, for syke vil vi jo ikke bli.

– Sitronsaften sørger for at avfallsstoffer skylles ut og at du KAN slippe en oppblåst mage.

-Sitronvann kan ha gunstige effekter på betennelser i kroppen.  Syren fra sitronen kan trekke urinsyre fra leddene.

– Sitronen inneholder både vitamin C og askorbinsyre, som er viktig for et friskt skjelett og for å komme seg til hektene etter skader og sykdom.

– Lukten av sitron skal få deg til å slappe av og senke skuldrene. Sitron skal også være godt for den mentale helsen, takket være kaliumet som finnes i sitron.

– Sitronen inneholder mye kalium. Kalium skal styrke hjernen og nervesystemet. Har du lite kalium, vil du kunne være mer disponert for angst og depresjon. Så få i deg noen sure sitroner 😉

– Dagen derpå: Her snakker vi nyttig tips for alle som har lett etter en mirakelkur mot det kroppslige ubehaget vi ofte føler dagen etter en kveld ute. Sitronvannet vil ha en rensende effekt og dermed hjelpe magen din når den lider dagen derpå.

– Bedre fordøyelse: Sitronen hjelper leveren med å hjelpe leveren med å produsere syre som trengs for at fordøyelsen skal fungere normalt, og inneholder vitaminer og mineraler som gjør at vi holder giftstoffer borte fra fordøyelseskanalen.

–  Sitronen er vanndrivende.  Dette gjør at du naturlig nok må på do oftere. Giftstoffene i kroppen drives derfor raskere ut enn ellers.

– Vi trenger vann for at fordøyelsen og tarmene våre skal fungere normalt.

Så sørg for å få i dere nok vann alle sammen!

Hvordan går det med tarmene dine?

Foto: Quicklime

Det er ikke akkurat med et rør oppi ræva man har lyst til å starte helgen, men i dag var dagen for Kolonoskopien på Diakonhjemmet kommet i Oslo i håp om å få noen klare svar. En kolonoskopi er en undersøkelse hvor man fører et rør med et kamera på ca 70 cm opp i endetarmen og du kan se innsiden av tarmene dine på storskjerm.

Jeg hadde ikke gjort denne undersøkelsen siden jeg var 14 år gammel og fikk påvist diagnosen Ulcerøs Kolitt. Når man har denne kroniske lidelsen skal man helst gå jevnlig til kontroll for å forsikre seg om at man ikke risikerer få kreft i tarmen. Selv fikk jeg beskjed 14 år gammel at jeg kunne få kreft om jeg ikke tok 6 tabletter daglig. Som 14 åring var dette en ganske så dramatisk beskjed å få og dette gjorde at jeg droppet å ta tabletter og bestemte meg for at det legen sa var bare tull. Nå i voksen alder tenker jeg at dette KAN ha vært risikabelt. Denne episoden resulterte den gang i at jeg startet å lese meg opp og forsøkte leve så sunt som overhodet mulig. Dette er en av flere grunner til at jeg har så stor lidenskap for helse. Jeg var hardere rammet av sykdommen da jeg først ble syk, men har greid å holde sykdommen i sjakk ved å ha fokus på en sunnere livsstil hvor jeg har forsøkt unngå for mye stress, holdt meg unna laktose og gluten, samt alkohol, sukker, kaffe og søtningsmiddel bare for å nevne noe.  Jeg har også vært aktiv og generelt forsøkt å være flink til å lytte til egen kropp.

Da jeg tok kolonoskopi 14 år gammel var jeg uheldig å treffe på en usympatisk lege som ikke tok særlig hensyn og kjørte røret opp i endetarmen uten å forklare noesomhelst. Han var rett på sak og jeg følte meg voldtatt i ræva.  Han eide ikke sympati og dette ble derfor en traumatisk opplevelse for meg. Derfor gruet jeg meg enormt til undersøkelse i dag og ba om både smertestillende og beroligende. Jeg begynte grine med en gang jeg kom da jeg følte meg utrolig svak.  Det er en påkjenning og gå rundt med en «gravidmage» når man ikke er gravid og vi mennesker trenger å ha en sunn tarmhelse for å ha det bra. Akkurat nå må jeg innrømme at jeg ikke har særlig lyst til å gå ut. Føler meg helt jævli. Hjernen og tarmene henger sammen og det sendes mange flere signaler fra tarmene til hjernen enn motsatt. Som Hippokrates sa «All sykdom starter i tarmen». Jeg har vært kraftig forstoppet den senere tiden og lette febrilsk på internett etter informasjon om hvorfor. Jeg er en hvorfor person som  liker å vite hvorfor ting skjer og samtidig finne en løsning på problemet. Kunnskapen min har definititvt økt på fagfeltet mage og tarm og jeg kjenner meg mer inspirert enn noensinne. Mage og tarm er jo SÅ spennende. Det er tydelig at en del leger ikke har så mye informasjon om temaet eller hvertfall ikke ønsker å bruke tiden sin på å dele kunnskap. Dette er synd. Det er foreløpig gjort for lite forskning rundt emnet. Mange mennesker er frustert. Det merker jeg bare på hvor mange meldinger jeg har blitt bombadert med den senere tiden etter at det ble skrevet om min kroniske sykdom i media.

Medisiner derimot får man raskt skrevet ut. Det er hektisk i helsevesenet føles det som. Derfor er det utrolig viktig å ta eierskap til sin egen helse, lese seg opp og stå på krava.

Desverre fungerte ikke avføringspreparatene jeg fikk beskjed om å ta før undersøkelse  i dag og derfor fikk ikke Gastroenterolog Njaal Stray gjort undersøkelse helt opp til 70 cm oppi tarmen. Han kunne desverre ikke komme lenger opp en 35 cm. Derfor må jeg bli innkalt til ny undersøkelse i løpet av et par måneder. Uff, jeg som hadde håpet å få dette ut av verden i dag. Jeg kjenner meg slapp i tillegg til at jeg har vondt i leddene. Ikke akkurat supergirl shape med andre ord. Han sa riktignok at jeg var heldig som hadde en midlere form av Ulcerøs Kolitt og den neste kolonoskopien var mest for ordens skyld fikk jeg inntrykk av. Jeg har fått en del kommentarer på instagram i det siste på at jeg gir feilaktig informasjon. Dette mener jeg at jeg ikke har. Ulcerøs Kolitt og Crohns er meg bekjent autoimmune sykdommer som stort sett bør behandles medmedisiner, mens IBS ( Irritert tarm) kan holdes i sjakk med et tilpasset kosthold. Jeg trodde på grunn av disse kommentarene at jeg kunne ha fått nok en feildiagnose, men Gastroenterolog Njaal Stray kunne bekrefte at når jeg har en mildere form for Ulcerøs Kolitt kunne jeg også holde sykdommen i sjakk om jeg var flink til å leve en sunn livsstil. Det gjør noe med deg og bli syk når du er så ung. J

Sykesøstrene var veldig forståelsesfulle i dag og legen virket uten tvil kompetent. Bare så synd han hadde så kort tid. Jeg hadde håpet å få stille flere spørsmål og få lære mer siden jeg er så kunnskapstørst. Han hadde jobbet med sykdommen i årevis , men hadde fortsatt ingen fasit når det kom til ernæring. Det var veldig individuelt mente han. Rådene han ga var typ de samme som jeg har skrevet ovenfor. Han gikk ikke i detalj desverre.

Jeg hadde nå betennelse i nedre del av tarmen og fikk derfor stikkpiller for dette for å regulere det samtidig som jeg fikk avføringspreparater. Legen ville ikke gi noe særlig begrunnelse eller forklare så mye. Selv antar jeg at forstoppelsen kom trolig av betennelsen og at det er stressrelatert. Legen mente magen ville gå ned i løpet av 2-3 uker med preparatene jeg har fått. Ingen quick fix med andre ord. Well, as you may know. «Easy come easy go» . Så jeg blir nødt til å ta det med ro noen uker til før jeg gir gass. Dette er selvfølgelig kjedelig for meg som har så mye ansvar og mange jern i ilden. Jeg stod akkurat klar for å hoppe inn et et nytt prosjekt utenfor komfortsonen, men det får vente. Helsa først <3 Heldighvis er mitt team og mine samarbeidspartnere informert og jeg har delegert bort alle oppgaver slik at jeg nå kan  ha full fokus på å lytte til min egen kropp.

Jeg tenkte skrive litt mer om hvilke tiltak jeg gjør i et senere innlegg.

Tuusen takk for alle lykkeønskninger i dag. Dere er fantastiske 🙂

I morgen skal jeg dra på Kostholdskonferansen med to av jentene på teamet for å øke vår kompetanse om tarmhelsen. Det blir meget interresant!

Jeg er fortsatt redusert og det kommer nok til å ta litt tid før jeg er tilbake til mine Supergirl krefter og kan sprudle slik jeg pleier. Takk for at dere forstår <3

Nå er det viktig at jeg «walk the talk» og practice what I preach. Lytte til kroppen og praktisere «me time» og positiv egoisme». Bra Nok!

GOD HELG!

<3 LA <3