HELSA FØRST!

Jeg blogger ikke hver dag for å tjene penger. Jeg blogger for å dele kunnskap og erfaringer for å hjelpe. Jeg blogger når jeg har noe jeg ønsker å formidle og som regel er det når jeg ønsker å inspirere eller hjelpe. Som flere av dere kanskje fikk med dere var jeg så uheldig at jeg ble utsatt for en kraftig forstoppelse. På fredag så jeg høygravid ut.

 

Ingen av legene har gitt meg noen begrunnelse til hvorfor dette skjedde. Jeg antar de ikke tør å si så mye i fare for å si noe galt. Dette forstår jeg godt. Jeg er selv forsiktig med å mene noe som fagperson med mindre jeg er sikker i min sak og vet hva jeg snakker om.

Selv har jeg hatt Ulserøs Colitt – en IBD inflammatorisk tarmsykdom siden 14 års alder, så jeg vet hvordan det er å ha utfordringer med mage og tarm.

Kort om UC:

UC kommer og går i bølger. Sykdomsperioder veksler med perioder hvor du føler deg bra. Symptomene varierer avhengig av hvor kraftig betennelsen er og hvor stor del av tarmen som er angrepet.

Hovedsymptomet ved UC er blod i avføringen. Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forverres over tid. Avføringens form og konsistens avhenger av hvor langt opp i tarmen betennelsen strekker seg. Når sykdommen kun rammer endetarmen har man som regel fortsatt en formet avføring, ofte med blod og slim, en eller noen få ganger om dagen. Når større deler av tykktarmen er angrepet, får man tynne, blodige avføringer flere ganger i døgnet.

Foruten diaré er smerter i venstre side av buken, som går over etter tarmtømming, også vanlig. Ved kraftige oppbluss kan feber, kvalme, vektreduksjon, uttalt slapphet og magesmerter forekomme. Iblant rammes også andre kroppsdeler av betennelse. Vanligst er problemer med leddene, øyebetennelse eller hudforandringer.

Info fra ibd.as

Det kan være mange ulike grunner til at man utvikler Ulserøs kolitt eller andre utfordringer i forhold til tarm, men tarmen henger ofte mye sammen med det mentale. Selv opplevde jeg en traumatisk opplevelse hvor jeg ble gruppevoldtatt som 12 åring og trolig kan det ha vært dette som utviklet sykdommen. På samme tidspunkt fikk jeg diagnosen depresjon og spiseforstyrrelser. Jeg ble hardt rammet av «flink pike» fenomenet. Den lille verdien og styrken jeg hadde opparbeidet meg i en alder av 12 år ble revet bort i fra meg og jeg følte meg maktesløs, redd og usikker. Jeg hadde vært en sporty jente til da hvor jeg var aktiv i både fotball og håndball. Da jeg ble syk både fysisk og psykisk av disse lidelsene isolerte jeg meg selv og ble mindre sosial. Jeg var ikke lenger den tøffe sporty sosiale jenta jeg pleide være. Jeg følte meg veldig usexy av å fly rundt oppblåst med denne sykdommen som resulterte i utallige dobesøk. Spesielt siden jeg hadde spiseforstyrrelser og var over middels opptatt av mitt ytre. I starten visste jeg jo ikke hva det var. Heldighvis har jeg alltid vært nysgjerrig og jeg har sett muligheter framfor hindringer. Jeg har alltid tatt kontakt med fagpersoner. Og har de ikke gitt meg et tilfredstillende svar har jeg letet videre til jeg har fått de svarene jeg ønsker. Er det noen som har vær negative eller pessimistiske har jeg gått videre og nektet tro på de. Min mor er også sta og det er nok der vi har det fra. Vi finner oss ikke i BULLSHIT!

Hvertfall gikk jeg da igjennom Kolonoskopi og rektoskopi. Ble litt skremt den gangen da vedkommende som gjorde undersøkelsen hvor man får et rør langt oppi ræva bare dyttet den inn med makt uten forsiktighet. Jeg grein og følte meg voldtatt på ny. Veldig usexy. Jeg var redd. Den tiden var jeg mye inn og ut av legekontorer og sykehus. Jeg leste meg opp masse på dette og forsøkte øke min kunnskap så mye som mulig. Det toppet seg da en lege ga meg beskjed om at jeg måtte da 6 tabletter hver dag resten av livet. Hvis ikke kunne jeg risikere å få kreft. Jeg så rødt! Jeg ble sint! Ikke faen om jeg skulle ta 6 tabletter hver dag resten av livet. Jeg skulle ikke være syk og jeg skulle ikke få kreft! Dette resulterte i at jeg leste alt jeg kom over av informasjon og satt meg enda mer inn i ernæring enn jeg var fra før grunnet det jeg hadde lært av å ha spiseforstyrrelser. Nå måtte jeg ikke bare spise for å holde meg tynn. Jeg måtte spise for å holde meg fysisk frisk og ha en god helse. Helsen var noe jeg var opptatt av allerede i ung alder grunnet min mor som alltid har vært opptatt av dette. Jeg fikk det inn med morsmelka med gåturer i skogen og et sunt kosthold i hjemmet.  Men hva er sunt? Det er jo også et interresant spørsmål hvor du får like mange ulike svar avhengig av hvem du spør og hva som er målet.

Hvertfall tok jeg en del forhåndsregler den gang og de samme forhåndsreglene valgte jeg å gå tilbake til nå som jeg fikk tarmproblemer. Forstoppelse er riktignok litt annerledes enn slik det oppleves å ha Ulserøs Colitt. Når du har forstoppelse klarer du jo ikke gå på do, mens når du har UC er det ikke like lett å holde igjen. Det finnes ulike grader av disse type lidelser.  Noen er hardt rammet og er innestengt i hjemmet sitt og tør ikke gå ut fordi de er på do 20 ganger på dagen og det kan gå veldig utover det mentale slik at man kan slite med å være i jobb og utvikle sosial angst.

Før jeg havnet på sykhuset var jeg inn og ut av legekontorer 4 ganger hvor de tok røntgen, ga meg Ulike preparater for å få i gang systemet. Jeg måtte knekke sammen og begynne å grine før jeg føler jeg ble tatt på alvor. Ganske kleint for meg som ikke liker å være «svak». Tipper det er flere som kjenner seg igjen. Men når man er sminket og ser sterk og ressurssterk ut får man kanskje ikke like god hjelp? Hm.. Jeg ga meg hvertfall ikke. For jeg hadde det helt jævli! Det er F… ikke kult å se gravid ut når man ikke er det OG veie 2 kg mer enn du pleier. Ja, det er bare 2 kg, men jeg må virkelig si at jeg har enda mer sympati for både overvektige og mennesker som er hardt rammet av mage og tarm lidelser etter dette. Hvis dette var ille for meg. Tenk hvor jævli det er for de som er over 20 kg overvektige og de som er hardt rammet av IBD sykdommer da! Uff.. Får vondt av å tenke på det. Men det som er viktig å tenke på når vi jobber med mennesker er nok å se hvert enkelt menneske og å behandle de med respekt. For selv om noen kun skal ned 5 kg og får det til og høres ut som om det er helt krise for de, må vi ta de like mye på alvor som noen som er 40 kg overvektige. For det kan oppleves like ille for en som er kun 5 kg for tung som for den som er 40 kg overvektig. Dette ble jeg ekstra oppmerksom på da jeg gikk igjennom denne hendelsen.

Jeg har fått haugevis av meldinger fra flere av dere som er enig i hvor stor påkjenning det er psykisk og miste kontroll over sin egen kropp. Man skal ikke bry seg om utseendet her i Norge, men sannheten er jo at vi selvfølgelig bryr oss om hvordan vi ser ut. Det indre og ytre henger sammen og vi liker å ha kontroll på vår egen vekt. Det gjør at vi føler oss trygge. Det er selvfølgelig en balanse som med alt annet, men vi har en trivselsvekt og vet selv hvordan vi føler oss mest komfortable i vår egen kropp. Og det er ingen andre enn oss selv som kan bestemme over det. Jeg har på ingen måter spiseforstyrrelser lenger, men jeg liker å ha kontroll. Det tror jeg nok de fleste gjør. Man blir jo redd når man plutselig går opp i vekt uten at man vet hvorfor. Jeg måtte jobbe veldig mentalt for å takle dette og si til meg selv at det helt sikkert er en logisk forklaring på ting. Jeg måtte tenke pragmatisk og rasjonelt. Og jeg var heldig å ha venner rundt meg som støttet meg.

Foto: Følte meg ikke som den supersterke sprudlende Lene Alexandra som går all in for å nå sine mål akkurat. Fra Prestasjon til å redde sin egen helse. Helsa er viktigst ass!

INGEN HELSE INGEN LIVSKVALITET!

Grunnmuren må på plass først og fremst og det er viktig at vi lytter til kroppen. Kroppene våre skal vare i MANGE år 🙂

Min kvinnelige fastlege så meg og tok action! Jeg måtte felle noen tårer. Jeg har hatt mye psykiske utfordringer i oppveksten og vært mye inn og ut av legekontor. Jeg vet at det ikke alltid er en selvfølge at man får hjelp før man ligger helt på bunnen og er i ferd med å gi opp. Ofte blir man bare satt på tabletter og dette er noe jeg forsøker unngå i det lengst. Jeg ble jo satt på lykkepiller allerede i 14 års alder. Heldighvis sluttet jeg raskt med det.  Jeg ble så glad da jeg ble respektert og sendt til sykehuset. Det var lenge siden jeg hadde vært på sykehus nå siden jeg har vært flink til å unngå for mye stress, spist rent og pent, trent og hatt en sunn livsstil. Det at jeg ble så frisk det går ann av en kronisk lidelse som UC i tillegg til spiseforstyrrelser og depresjon var jo mye av grunnen til at jeg startet www.lalifestyle.no

Jeg så jo at alt hadde veldig mye med livsstilen vår å gjøre etter å ha erfart mye på egen kropp allerede i ung alder. Jeg ønsker virkelig ikke at noen skal ha det så vondt som jeg hadde det og dette er nok også derfor jeg brenner så inderlig for å hjelpe andre mennesker til å bli den sterkeste utgaven av seg selv.

Grunnen til at jeg nå havnet på sykhuset tror JEG er fordi jeg i fjor 2017 både var toppidrettsutøver ( Fitness) og grúndet selskapet LA Lifestyle som vokste raskt hvor jeg gikk fra å være kun meg til å være leder for 6 webcoacher og 2 backhouse samt 5 promojenter. Jeg utsatte meg selv for et enormt stor press. Samtidig fulgte jeg en streng diett over tid. Jeg var i prestasjonsmodus og følte meg som en maskin. Det tar som regel 3 til 6 måneder og stabilisere vekten etter en konkurranse og man kan få utfordringer i forhold til tarm når det skjer store endringer i kostholdet raskt. I og med at jeg har vært så og si «frisk» i mange år grunnet at jeg har vært nøye med å ha en livsstil som er bra for helsen begynte jeg å spise litt mer som «normale folk». Det vil si at jeg har tatt meg et glass alkohol i ny og ne, jeg har spist laktose, gluten, kaffe , frityrstekt mat osv. Etter konkurransen hadde jeg var lyst til å leve «et vanlig liv». Det var visst ikke så lurt.. hehe..

Da jeg snakket med den første legen på sykhuset var jeg sårbar og frustrert. Jeg var rett og slett redd for at jeg ikke kunne gjøre jobben min. Forrige uke lanserte jeg Norges råeste webkurs «Fit & Fab», men jeg følte meg ikke akkurat Fit & Fab for å si det sånn. Jeg er veldig opptatt av integritet og å «walk the talk». Troverdighet er viktig for meg! Jeg spurte desperat legen når denne magen ville gå ned. Han svarte «Du må nok regne med at den ikke går ned igjen. Noen er bare uheldige». Jeg begynte å grine. Jeg følte alt raste sammen. Min identitet , hvem jeg er og hva jeg står for ble truet. Jeg ble sint og forbanna! Jeg sa til han at jeg synes han var pessimistisk og usympatisk og at jeg ønsket å snakke med en annen lege. Jeg ba han gå ut! Så nullstillet jeg hodet mitt. Jeg klikket og ringte noen venner av meg. Vi ble enige om at han bare hadde en dårlig dag og definitivt ikke var en perfect match for meg. Tenk om jeg hadde giddi å høre på han og tatt det han sa for god fisk bare fordi han var lege!??!?

Senere den dagen på lørdag fikk jeg en ny lege. Han var både kjekk, sympatisk , viste omsorg og forståelse. Han var dagens superhelt! Synd jeg ikke tok bilde av han! Han var som tatt ut av en amerikansk serie 😉 Det var en helt ny verden og jeg følte meg trygg. For en mann! Han forstod med en gang at jeg var en bestemt dame som liker gå «all in» og å komme til bunns i ting. Han betrygget meg med at du kommer til å få ned din flate mage og dette kommer til å gå over. Jeg skal tilbake på Kolonoskopi da jeg for sikkerhetsskyld ønsker å sjekke at det ikke er alvorlig eller at min kroniske lidelse har blitt forverret. Helsen er det aller viktigste for meg og uten helsen er jeg INGENING.

HELSA FØRST! Det er viktig å ha evnen til å lytte til egen kropp og gjøre de nødvendige grep som skal til så man ikke kræsjer! Heldighvis har jeg et godt team i ryggen som jeg kan delegere oppgaver til nå mens jeg et par uker er litt satt ut av spill.

Fit & Fab går så det suser, RÅSTERK går knallbra, webcoachingen har våre coacher stålkontroll på. Vi støtter og backer hverandre når vi får oss en trøkk i trynet. Vi er menneskelige og ærlige i LA Lifestyle.

Fortsettelse følger i neste innlegg..  Jeg skriver om hvilke grep jeg gjorde for å gå fra «gravidmage» til flat mage..