Jeg forventet ingenting. ALT jeg ville var å komme meg på den jævla scenen

Foto: John Andresen / Caroline fikk Bikiniakademiet i bursdagspresang av sin far som jeg gikk i klassen med på PT utdanningen. Hun kom på 3.plass i sin første bikinifitnesskonkurranse og hun har skrevet litt om sin opplevelse av reisen.

LALifestyle 

Reisen startet 1. Desember. Eller for meg, så startet reisen kvelden før. Det var den kvelden det for meg handlet om stappe i meg så mye mat, og snacks jeg bare klarte, KUN  for å sørge for at jeg aldri under noen omstendighet på diett skulle angre på at jeg ikke spiste mer da jeg ”faktisk hadde sjansen”.

Ble jeg kvalm? Ja.

Angret jeg? Nei.

Ville jeg ha mer dagen etter? Ja.

Så var det egentlig så lurt? Nei.

Men men, gjort var gjort, og spist var spist og dagen etter var showet i gang, og i perioden fra 1. Desember til søndag 19. Mars, da jeg sto på pallen med pokalen i hånda, har virkelig vært de mest krevende, lærerike og beste månedene i mitt liv.

 

Mentalitet dere, det er noe fascinerende greier. Både før og underveis i denne reisen, så var jeg sykelig besatt av å stille i Bikini Fitness. Jeg forventet ingenting. ALT jeg ville var å komme på den jævla scenen. Fordi det er jo ”sykt kult lissom”, og man får jo masse bekreftelser på sosiale medier, og det jo ”driiiiit kult”….

Etterhvert så forsto jeg jo at dette, at LAlifestyle, det handlet om så utrolig mye mer enn de klassiske ”15 minuts of fame”. For det er så rått, så krevende, og så ut av komfortsonen som det kunne bli . Å stå foran et publikum i verdens minste glitrende bikini, i skyhøye heler, med glinsende smykker, 3 lags brunfarge, falske øyevipper, negler, og løshår. Med lag på lag på lag med sminke. Man er utslitt, dehydrert, sulten, og svimmel. For alt handler jo om de 5 minuttene man er på scenen, ikke sant? Nei.

Det hele handler jo om reisen mot målet en setter seg. Men når sant skal sies, så var alt strev virkelig verdt det i det man trådte ut på den scenen. Da ble jeg en stjerne. Jeg oste av selvtillit. Og i mitt hode, så var jeg fuckings best. Og det er ikke takket være mitt daværende utseende, eller på grunn av min rådyre bikini. Men på grunn av den sinnsyke selvtilliten og mentalitet som LAlifestyle bygget opp i perioden min i bikiniakademiet. Et sinnsykt rått støtteapparat av et team i ryggen, med fantastiske coacher, støttende faddere og ambassadører og verdens mest inspirerende teamleder. Poenget mitt er, at om målet er ned 5 kg i fett, opp 10 kg i muskler, stille i bikinifitness eller andre mål, så vil team LAlifestyle bygge opp selv den skjøreste kvist, til å bli en sterk gren.

 

Det finnes så mange uskrevne regler for hva jenter ikke får gjøre eller si, at da gjør jeg de tingene, BARE for å vise at det er helt greit.

 

Fuck janteloven.

Det er slagordet. Jeg er så lei av å høre fordomsfylte, nedlatende, krenkende og spydige kommentarer fra uvitende mennesker med en gang de ser spraytænede kropper som skiller seg ut fra mengden. Det eneste jeg ser, er hvor mye hardt arbeid, disiplin, styrke og mentalitet som ligger bak. Det OSER av respekt. Det handler om å sette ting i perspektiv. Du kan irritere deg over at rosebusker har torner, eller du kan glede deg over at tornebusker har roser. I LAlifestyle så lærer man å tenke nytt, tenke annerledes og stille seg selv daglig spørsmål som ”vil det jeg gjør den dag i dag, sørge for at jeg når mitt mål?”.

Å være en del av team LAlifestyle handler om så utrolig mye mer enn bare girlpower, antijantelov, ”all the single ladies” og pinkpower. Det handler om å seg selv. Å være i sentrum av egen galakse. Det handler om å leve gjennom seg selv, ikke andre. For å leve gjennom andre er jo det perfekte tidsfordriv. Det er billig lykke. Vi har kun dette ene livet. Og det er vårt eget ansvar å sørge for å gjøre oss stolte av det. Samfunnet vårt krever at vi skal være normative. Vi skal følge den jævla opptråkkede stien, jobbe fra 9-16, være samfunnsnyttige, stifte familie, betale skatt og dø. I team LAlifestyle så får du et avbrekk av det grå, og mulighet til å være hvem faen du vil, og du får til og med applaus for det. I 4 måneder så lærer man å bli den beste utgaven av seg selv, noe som gjør at det å tre ut i den normative verden igjen, blir som en dans på roser.

 

For vi er jo alle sammen laget av det samme materialet. Det finnes ingen som er supernovaer, det er bare noen som har hatt mer kontakt med kraften i seg selv enn andre. Denne kraften, den besitter både jeg, og du. Det handler om å ha nok passion og råhet, og ikke minst finne de menneskene som trigget den kraften i deg, som befinner i oss alle. Den kraften fikk hvertfall bikiniakademiet frem i meg. Progresjon, gjennom motivasjon mot en destinasjon.

 

Så hopp. Ikke vær redd, men smil. Det er jo utenfor komfortsonen magien skjer.

 

 

Caroline Jensen Dahle, team LAlifestyle.

 

 

Jeg forventet ingenting. ALT jeg ville var å komme meg på den jævla scenen

Trodde jeg…