Har du mot til å si ifra? 


Jeg synes det er uærlig og holde ting inni seg selv framfor å si ifra når noe plager deg i en relasjon. 
Dette mener jeg er å være falsk og det gir ikke den andre parten mulighet til å forklare seg eller eventuelt rette opp eventuell misforståelse. Når den andre parten tror alt et fint og plutselig den som går og irriterer seg eksploderer blir det alt annet enn hyggelig. 
Hvorfor kan vi ikke bare snakke til hverandre med respekt? Bak enhver handling finnes en god intensjon. Og hvorfor er det så vanskelig å si unnskyld? Vi kan da alle feile. Vi er jo bare mennesker..
Det er umulig å lese andres tanker. Vi har jo alle en ulik sannhet og vi opplever verden ulikt basert på hva vi tidligere har opplevd. 
Bør vi ikke ta en samtale og si ifra om alt ikke føles bra eller hva? 
Hvordan kan ellers en relasjon fungere om det ikke finnes rom for å snakke om annet enn været, ferier og hva man skal spise til middag? 
Jeg setter pris på mine venner og kollegaer som sier ifra på en bra måte når de er uenige. For uenige er det jo naturlig å bli..
Hva mener dere?