Lene, du er så tøff som tør så mye!

 

CAN_3448

Foto: Rolf Ørjan Høgset / Makeup: Stephan Ulvund Øien

Tør jeg så mye da? Hm..

Ei venninne jeg ble kjent med for ca 13 år siden da jeg var ung , rotløs og forvirra i Oslo påminnet meg om hvor mye som hadde skjedd siden vi ble kjent på Haralds gym da jeg var ca 19 år. De senere årene har hun vært opptatt med familielivet og jeg i hovedsak med min karriere da det ikke har falt naturlig for meg å stifte familie.

Min venninne sa hun syntes det hadde vært så spennede å følge min reise og at hun beundret min styrke selv i ups and downs. Hun var så imponert over at jeg var så tøff og turte så mye. Jeg hadde ikke tenkt så mye over det selv og derfor spurte jeg henne hvilke spesifikke ting hun tenkte på. Da trakk hun fram blant annet det å holde foredrag, si min mening i media om diverse, skrive blogg, være åpen og ærlig offentlig
skrive bok, være på Robinson, vinne skal vi danse og lede treningsreiser til utlandet.

Oj, det var jo faktisk en god del. Men jeg har vel i utgangspunktet ikke tenkt så mye over at de tingene er skumle. Vel, joda. Det er jo utenfor komfortsonen, men det er jo ikke det jeg tenker mest på. Jeg trigges jo av utfordringer og å nå nye mål. Så jeg er opptatt av å se muligheter framfor hindringer og viljen er som regel større enn frykten for og mislykkes. Dessuten ble både min mor og far hysjet på da de var unge av sine foreldre og derfor fikk jeg foreldre som har latt meg leve fritt og gjøre akkurat det som passer meg.

 

Javisst var det en del av tingene jeg gjorde som var nervepirrende da jeg aldri hadde gjort de før. Men for meg handlet det om at jeg føler jeg har en misjon på jorden. Jeg føler jeg har fått utdelt en gave og kommet hit for en grunn.  Jeg har kommet hit for å hjelpe og gjøre andre mennesker bedre og det var derfor jeg måtte leve et såpass krevende og turbulent liv fram til nå. Dette var for at jeg skulle få en bredere innsikt og menneskeforståelse slik at jeg kunne gjøre en bedre jobb med å hjelpe andre mennesker. Dette handler om noe større enn meg selv. Derfor har jeg ikke noe valg. Jeg føler det ville være egoistisk å holde min kunnskap og mine erfaringer for meg selv. Jeg brenner for å inspirere og å få andre mennesker til å føle seg bra. Det å se andre mennesker vokse gir meg en enorm tilfredstillelse. 

Det å se mennesker tørre være seg selv og blomstre opp til å bli den sterkste utgaven av seg selv med alle sine fargerike fasetter. DET er vakkert det!