Jeg vil ikke miste bestemoren min

Bestemor

Livet er fullt av utfordringer. Jeg kjenner mange mennesker, men det er få personer jeg føler jeg kan stole på i livet mitt. Bestemoren er et fantastisk menneske og etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg insett at hun hadde mye innflytelse på meg da jeg var barn og en del egenskaper har jeg fra henne. De siste årene har jeg jobbet så mye at jeg ikke har fått besøkt bestemoren min så mye som jeg skulle ønske og derfor ble jeg kjempelei meg da hun havnet på sykehuset her om dagen. Jeg er livredd for å miste bestemoren min. Livet er skjørt og vi vet aldri når det er over.

Det har vært en heavy periode i livet mitt i det siste. Litt for heavy. Brannalarmen har gått 2 ganger på kort tid i leiligheten også, så jeg kjente på det å skulle brenne inne og dø..

Og dette på toppen av at jeg nærmer meg deadline på Modelleringsoppgaven på coachingutdannelsen jeg går på Coachteam, PT kundene jeg trener, gruppen jeg trener over nettet, boken jeg skriver og foredraget som jeg jobber med å finpusse på før jeg skal på Kvinner i tiden i Bodø i desember å snakke.

Vel, dette er ikke alt engang.. Shit ass.. Det er en grunn til at jeg har gått mer inn i meg selv i det siste og har trengt mye tid for meg selv. Noen ganger får vi et kraftig slag i trynet.. Vel, det slutter aldri føles det som. Samtidig er jeg inne i en prosess hvor jeg jobber innover i meg selv for å finne svar og en større indre styrke. De siste årene har jeg levd i mye motvind. Jeg kjenner at all smerten jeg har blitt påført har gjort meg hardhudet og jeg har fått et nytt perspektiv på livet.. Jeg kjenner jeg er inne i en stor endring nå..

Det finnes ingen fasit på hvordan vi skal leve livet vårt. Jeg forsøker bare å gjøre det beste ut av mitt liv. Mange ganger i løpet av livet har jeg trodd at jeg har funnet meg selv eller følt at jeg har vært bra nok. Men når jeg nå sitter her og skriver har jeg innsett at jeg har vært meg selv hele livet og kommer alltid til å være det. Jeg kommer til å være i en konstant utviklingsprosess for resten av livet. Det er det som er livet.. Utvikler du deg ikke vokser du ikke. Jeg har et sterkt behov for å vite hvorfor! Jeg vil forstår. Jeg er nysgjerrig. Og i det siste har jeg vel egentlig innsett at jeg er mer spirituell enn jeg var klar over. Mange ser på det å være spirituell som noe skummelt.. Jeg er glad jeg har fått mange spirituelle bekjentskaper i det siste som jeg kan ha nære dype samtaler med om de store spørsmålene i livet. Det er herlig å snakke med mennesker som har erfart og kjent livets utfordringer på kroppen slik jeg selv har..

Dere vet hvem dere er! Takk 🙂